17. juni

Reykjavik, dagen derpå: I går var det altså 17. juni, nærmere bestemt Islands nasjonaldag, nærmere bestemt den dagen grunnloven av 1944, som for første gang siden tolvhundretallet gjorde Island til en selvstendig republikk, ble undertegnet på Þingvellir. Sånn rent feiringsmessig når det vel kanskje ikke riktig opp mot vår egen 17. mai, men den slår svenske flaggans dag med god margin, for ikke å snakke om den danske nasjonaldagen, som ingen dansker vet når er. I Reykjavík er nasjonaldagen preget av fornøyelsespark-moro (i år dominert av hoppeslott) rundt omkring i sentrum, mens det stort sett er speiderbevegelsen som står for togingen. For særlig de to store barna var dette selvfølgelig midt i blinken. Bildet er tatt tidlig på dagen, et par timer senere stod folk som sild i tønne her, og det var i det hele tatt vanskelig å forstå hvor disse tusenvis av islendinger kom fra og hvor de befinner seg ellers... Men så var også været sjeldent varmt og fint.

Hipp hipp! (påfylt)

Reykjavík, 17. mai 2010: Syttendemai-programmet i Reykjavík var i år nøyaktig det samme som i fjor, og sikkert mange-mange år før det - tradisjonelt, slik dagen skal være. Én liten forskjell var at dagen i år falt på en virkedag, slik at veiarbeider, byggeprosjekter, handel og vandel gikk sin daglige gang som om ingenting spesielt skjedde. En annen forskjell fra i fjor var at det i år ikke var riktig så varmt, men det skulle jo også mye til. Vi lot iallfall ikke noe av dette legge noen demper på feiringen, som startet i de tidlige morgentimer med kransnedleggelse på Fossvogskirkegården (bildet) og i Nauthólsvík; fortsatte utover formiddagen med kaker og pølser i Nordens hus; nådde sitt høydepunkt med toget ned til sentrum; og rundet av med ambassadens alt-annet-enn-påvre mottakelse på Nordens hus. Man må jo si at tempoet er noe lavere og stemningen noe mer avdempet på denne dagen i Reykjavík enn i Oslo, men da vi la oss om kvelden var vi likevel akkurat så slitne som man bare blir på syttendemai.

Sumardagurinn fyrsti

Reykjavik, torsdag 22. mars: Det var første sommerdag i den gamle islandske almanakken i dag, og det er en dag man ikke tar lett på i et land der det er vinter minst tre kvartparter av året. Det er flaggdag, skole- og jobbfri, opptog i gatene, vaffel- og pølsesalg rundt omkring osv. Det ble også en ganske fin dag, rent værmessig, om enn noe kjølig til sommer å være. Det beste av alt, har jeg skjønt, var likevel at det var frost i natt, og det fryser vinter og sommer sammen, noe som skal love veldig godt for sommeren (ett av mange nokså aparte værvarsler i islandsk bondetradisjon). De mange meldingene jeg har sett i avisene den siste uka om at det var meldt frost over HELE landet natt til første sommerdag, skal altså forstås som glad-nyheter.

I anledning dagen var vi invitert på sommerens første grill-kveld hos bergenserne oppe i gata, der kokk Gaute serverte norske og danske pølser i ulike varianter. Og det må man jo si var en passende start på sommeren. Så varmt som det kanskje ser ut som på bildet var det riktignok ikke, så vi nøyde oss med å grille ute, men spiste inne.

PS: Vel hjemme etterpå var bror/svoger/onkel Anders innom og tok farvel for denne gang. Selv om flyet hans ikke går før utpå ettermiddagen i morgen, truer vulkanasken nå for første gang Reykjavik, og Icelandairs New York-fly er derfor omdirigert til Akureyri og flyr via Glasgow...! Ikke den mest åpenbare ruta vestover, men i disse aske-tider skal man kanskje være glad bare man overhodet kommer seg dit man skal. Vi har nå uansett hatt en veldig hyggelig uke med ham her.

Tidenes påskekrim!

Reykjavik, onsdag 31. mars 2010: Tidenes påskekrim leser du på denne adressen: http://paskekrim.blogspot.com/. Den starter i morgen, skjærtorsdag, kl. 20:00 norsk tid, og nye episoder kommer hver dag til samme tid fram til og med 2. påskedag. Det er Julia og August som har brukt de første dagene av påskeferien til å skrive krimmen, som er en bløtkokt whodonnit detektivhistorie fra det forsofne godtesjappe-miljøet i 101 Reykjavik. Forfatterne står på skuldrene til krimkjemper som Arthur Conan Doyle, Mikke Mus og Brødrene Dal, men resultatet er en ekte, uforfalsket og umiskjennelig Julia og August - bare for lesere av Dagbok fra Sagaøya. Gru dere!

Konudagur

Reykjavik, søndag 21. februar: I dag er det konudagur, konas dag, på Island. Den kan likne til forveksling på morsdagen hjemme, bortsett altså fra at det er fokus på koner snarere enn mødre, og at noe mer av det formelle ansvar for feiringen faller på meg. Uansett skal det selvfølgelig lages frokost, gis blomster og presanger og ellers gjøres generell stas på koner dagen igjennom.

Den tilsvarende mannens dag heter bondadagur, husbondens dag, og fant sted for en knapp måned siden. Så det jevner seg ut i det lange løp.

Askeonsdag

Reykjavik, onsdag 17. februar: Vi er inne i den underlige trioen av tradisjonelle, islandske fastelavnsdager som begynner med bolludagur (blåmandag), fortsetter med sprengidagur (fetetirsdag) og ender med öskudagur (askeonsdag). Mandag spiste vi boller, tirsdag spiste oss sprekkmette på erter og saltkjøtt og i dag skulle egentlig fasten ha begynt blant gode kristne. Men på Island er askeonsdag barnas karnevals- og festdag, da gater og butikker fylles av utkledte barn som synger for å få godteri. Slik så mine håpefulle ut rett før avmarsj ut i byen: en blomst og en clonetrooper. Julias drakt er i hovedsak hjemmelaget, ikke minst med hjelp av farmor, mens August har kjøpt clonetrooper-drakten sin for egne penger som han har spart opp til formålet over lengre tid (dog kostet jet-packen på ryggen noen arbeidstimer her hjemme!). Martha ville absolutt ikke kle seg ut som noe som helst i dag morges, men vi får tro hun får en fin feiring i barnehagen likevel.

Farmor 74!

Reykjavik, mandag 8. februar: Det er jo ikke til å tro, men mor/farmor/Kristin ble altså 74 år i dag, og vi føler oss beæret over at vi fikk være med på feiringen! Denne begynte på tradisjonelt vis med bursdagsfrokost før hanen gol; siden har bursdagsbarnet vært litt rundt omkring i by og bad med venninne Unnur, før vi alle var samlet over en bedre fiskemiddag og påfølgende kaffe+kake i Smáragata. For enkelte av oss var jo dette faktisk andre gang vi markerte nettopp denne bursdagen, så nå skulle det vel holde for i år.

Pepperkakehuset som sprengtes

Reykjavik, søndag 10. januar. Kort rapport om de nære ting i en kriserammet nasjon: Vi satte et definitivt punktum for jula på søndag med pepperkakehusknusingskaffe hos Helle, Gaute og Hedda. Gautes pepperkakehus-konstruksjon var et imponerende kråkeslott, modellert etter huset de bor i og som skapt for å knuses; selv bidro vi med pepperkakebadet vårt, mens den innfødte familien som var til stede ikke hadde sett seg råd til å bygge pepperkakehus i år pga. gjeldstyngden fra Icesave-lånet...

Året derpå

Reykjavik, fredag 1. januar. 2010 blir året derpå for Island. Selv om kreppan traff Sagaøya høsten 2008, kommer de tyngste økonomiske innstramningene først med 2010-budsjettet. I fjor var det fortsatt mye som ikke var avklart; første del av IMF-lånet ble først utbetalt i midten av desember, og Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland, som har ridd islandsk politikk som en mare gjennom hele 2009, ble endelig vedtatt av Alltinget for to dager siden.* 2010-budsjettet blir derfor det første virkelige krisebudsjettet, der de fleste tenkelige skatter og avgifter øker betydelig for at staten skal kunne betjene utenlandsgjelda. De aller fleste går inn i det nye året djupt såra og vonbråtne over regjeringen som de valgte for åtte måneder siden. Men det la øyensynlig ikke noen demper på nyttårsfeiringen i går kveld.

For vår del ble det derimot en nokså rolig kveld (vi festet i grunnen fra oss på min bursdag). Etter middag her hjemme gikk vi ned og så på det store nyttårsbålet nede ved sjøen - en hyggelig islandsk familietradisjon. Så var vi hjemme resten av kvelden, ikke minst fordi Martha var redd for rakettene. Og det ble i grunnen mer enn nok fyrverkeri for både den ene og andre i løpet av kvelden.

* SISTE! I skrivende stund er det usikkert om president Ólafur Ragnar Kronidiot Grímsson kommer til å gi sin nødvendige signatur på Icesave-avtalen...!

Førstedagsfester

Reykjavik, 2. juledag 2009. Aller helst skulle vi selvfølgelig ha feiret første juledag med familie på Ås eller i Schivesgate i går, men vi stod da ikke uten alternativer i Reykjavik. Mesteparten av dagen satt vi til bords hos Helle, Gaute og lille Hedda og spiste dansk mange-retters julelunsj, som faktisk var så hyggelig og varte så lenge at Martha og jeg rakk å stikke innom tradisjonell første juledagsfeiring med Unnur Figved og familie mellom et par av rettene (eller kanskje gikk vi glipp av en rett eller to, jeg kom ut av tellingen). Bildet er fra selskapet hos Unnur, der (fra venstre) Óli, Skúli, Gunnar (Skúlis eldste sønn), Unnur og Valdis sender julehilsenrr til venner i Norge.

Gleðileg jól 2009!

Reykjavik, julaften 2009. En av de korteste, men likevel den lengste dagen i året er her, og to barn sliter med å slå i hjel timene til julen ringes inn - uten hjelp fra Tre nøtter til Askepott og Kalle Anka och hans venner. Alle hjerter gleder seg, men savner også dere der hjemme. God jul til dere alle!

Som lille julaften på kjerringa

Reykjavik, lille julaften 2009. Har fått inn et tips om at det bør stå litt mer om juleforberedelsene her på Sagaøya. Sant å si har de gått veldig rolig for seg i år, særlig etter at postens frister for pakker og brev til Europa gikk ut. Advent har vært en blanding av islandske og norske tradisjoner, det beste fra begge verdener, norsk adventskalender, islandske skogaver og Linus i Svingen på nett-tv. Julerengjøringen har vi satt bort, så nå sitter vi og koser oss på kafé og venter på å kunne dra hjem til nyrengjort hus og pynte til jul. Og lurer på hva middelklassen driver med...

Pepperkakebad

Reykjavik, lørdag 19. desember. Rolig og koselig lørdagsformiddag i dag med pepperkakebakst og -smaking. Vi er ganske fornøyde med årets pepperkake-konstruksjonsprosjekt: et islandsk bad, komplett med garderobehus, vaktskur, utendørs svømmebasseng, stupekrakker og to heiturpotturer. Nå stikker vi i bad selv mens grøten koker.

Sankta Lucia

Reykjavik, søndag 13. desember. Lucia er ingen sterk tradisjon på Island. Men i år var vi invitert på Lucia-fest hos nordmennene Helle, Gaute og lille Hedda, som Martha og jeg ble kjent med da vi vanket i Hallgrimskirka i fjor. Helle hadde på forhånd gitt Julia det ærefulle oppdraget å være Lucia, så vi tok ikke lett på begivenheten. Julia stilte i Lucia-kjole (nyinnkjøpt av Mimi, som også hadde kjøpt en liten kjole som Martha nektet å ha på seg) og August i hjemmekomponert stjernegutt-kostyme (mens Martha nektet å ha på seg Luciakjolen som Mimi hadde kjøpt til henne). Julia og August førte an - med stil - et rørende lite Luciatog av diverse, i hovedsak langt yngre, barn fra fjern og nær. Strålende tog og hyggelig selskap for øvrig! (Foto: Maare)

I mellomtida, tilbake i Reykjavik...

Reykjavik, lørdag 5. desember ...har årets julekort ankommet. Jeg hadde visst ikke helt oversikt over formatene da jeg bestilte, så vi kommer til å lyse godt opp på peishyllene rundt omkring i år.

Så var det advent

Reykjavik, første søndag i advent. Kan ikke klage på julestemninga på årets første søndag i advent. Vi våknet (ikke altfor tidlig etter gårsdagens festivitas) til en by dekket av fem centimeter nysnø, og la kursen mer eller mindre direkte til Vesturbæjarlaug og fotosession for årets julekort-fotografi. Da det var vel overstått, skyndte vi oss over et is- og snødekket Tjörn til tenningen av julegrana fra Oslo, akkompagnert av hornmusikk av middels kvalitet (Island er ikke et korpsland!), kormusikk av høy kvalitet (for dét kan de!) og taler (som ble oss litt for lange i den kjøilge novemberettermiddagen). Deretter bar det strake veien til den tradisjonelle etter-julegran-tenning-mottakelsen, i år hos den norske ambassadøra. Denne holdt, som vanlig er på den norske ambassaden, veldig høy standard, og ikke minst barna har lært seg å sette pris på ambassadefestlivets fingermat- og munnskjenk-kultur (selv Martha, som her står og lurer på hvor fatet med de lekre pølse- og bacon-wrapsene har blitt av).

Allehelgensaften 2009

Reykjavik, lørdag 31. oktober. Kloke av skade etter fjorårets Halloween - eller rettere sagt mangelen på sådan - la vi i år opp til en rolig allehelgensaften. Etter en avslappende formiddag hjemme, tok barna og jeg en runde i byen for å se på livet (Tilla var i mellomtida på Reykholt og begravet Flosi Ólafsson, rikskjent skuespiller, komiker, forfatter og svoger av Ingo). På den litt kontinentale kafeen Babalú i Skólavörðustig fant vi sannelig Halloween-stemning så det holdt, blant annet denne herren med magesekken stappfull av spaghetti. På kvelden tok vi med oss gresskar-Jack på lammemiddag hos bergenserne Helle, Gaute og lille Hedda oppe i gata. Gaute er kokk og Helle er vinkelner, så både mat og drikke var prima vare, og hyggelig selskap var det også. Barna prøvde seg på en liten knask-eller-knep-runde med noe bedre utbytte enn i fjor. Men amerikanske tilstander var det ikke.

Elvis-party

Reykjavik, onsdag 28. oktober. I går gikk feiringen av Julias bursdag, del 2 for klassevenninner, av stabelen. Heldigvis er de ikke så veldig mange jenter i klassen, men det ble da livlig nok med de sju som var her. Et høydepunkt var Norges-quizen, der de islandske jentene for øvrig imponerte med sine kunnskaper om nabolandet i øst. Ved bordet ser vi, fra venstre og med klokka: Julia, Freyja, Klara, Martha, Harpa, Sonja (skjult), Iðun og Alice. I bakgrunnen: August, som for anledningen var hovmester og munnskjenk.

Julia 11!

Keflavik, onsdag 14. oktober. I dag fyller Julia 11 år og blir såkalt elvis! Det er med et visst vemod jeg melder dette siden jeg selv er på vei til Norge i embeds medfør (og den troverdigheten jeg opparbeidet meg da jeg for noen år siden droppet en Canada-tur for å være med på bursdagfeiring, får seg dermed en alvorlig knekk.) Men hele familien var samlet til en hyggelig bursdagsfrokost i grålysningen i dag, og resten av dagen kommer til å danse etter Julias fløyte (i hvert fall etter at skoledagen er slutt). Det vanket selvfølgelig mange hyggelige hilsener og gaver, bl.a. (endelig) mobiltelefon (+354 6612602 for den som vil sende en hilsen). Gratulerer med dagen, godjenta mi!

Borgerplikten

Reykjavik, fredag 28. august. Inspirert av positive meningsmålinger hjemmefra, tok jeg med frua og gikk og stemte på ambassaden i dag. Det gikk slik for seg: vi puttet stemmeseddelen i valgkonvolutten, omtrent som vanlig (bortsett fra at blindeskriften på stemmeseddelen i år var så kraftig at det nesten var vanskelig å lese den trykte skriften). Så leverte vi den til Per ved ambassaden (se bildet), som puttet den i en ny konvolutt merket med navn, adresse og underskrift - dette for at vi skal kunne strykes fra valgmanntallet før valgdagen. Det hele går så i posten til Norge som et ørlite bidrag til utformingen av landets framtid... Så langt hadde ikke norsk-islendingene akkurat gått mann av huse i anledning valget, i følge Per: av 277 norske statsborgere over 18 år på Sagaøya (per 1. januar), hadde 18 så langt avgitt stemme.