Halvgått løp

Reykjavik, nyttårsaften 2008. Jeg vet det høres utrolig ut, men i går rundet jeg faktisk 40. Dagen ble feiret med bursdagsfrokost på morgenen med pakker og sang skrevet av Julia; mottakelse på ettermiddagen med vin, fingermat fra cateringdama over veien og flere pakker; og et par øl på byen med min kjæreste som et verdig punktum. Bedre kan ikke en 40-åring ha det, og hvis livet etter 40 fortsetter sånn noenlunde som før, skal ikke jeg klage!

Gleðileg jól!

Reykjavik, romjula 2008. Jeg vil gjerne dokumentere årets juletre, som har kostet litt mer organisering enn vanlig. Det er en edelgran av ukjent opprinnelse, men en merkelapp kunne tyde på at den faktisk er norsk. Vi kjøpte den på det eneste juletreutsalget jeg har registrert her i byen, borte på vestkanten, etter at vi først seriøst vurderte å dra ut til Heiðmörk og hugge selv (der ute, en times kjøretur fra sentrum, plantet nordmenn i sin tid masse gran, og det ble også opprinnelsen til den lokale nordmannsforeningen). Siden vi ikke har hatt tilgang til vårt tradisjonelle lager av juletrepynt, er treet pyntet med litt ulikt småtteri vi har klart å få kloa i, hvorav det mest vesentlige er de norske flaggene som Tone hadde med hjemmefra. Den litt overdimensjonerte stjerna er innkjøpt på Kringlan lille julaften, etter hardt press fra de familiens religiøse medlemmer. Alt i alt syns vi ikke det ble så verst, selv om Coca Cola-nissen og andre effekter av affeksjonsverdi mangler.

Mye Mykleboster i byen

Reykjavik, lille julaften 2008. I går ankom Tone og Lilja-familien med hvert sitt fly, så nå er alt klart for høytiden. Lilja, Aleksander, April og Lukas skal feire julaften hos Ingo, Góa og Jónas i Bárugötu, mens Tone blir her hos oss i Óðinsgötu. Men det blir selvfølgelig også mange selskaper på kryss og tvers. Lille julaften var vi for eksempel i Bárugötu i tradisjonelt islandsk førjuls-skatelag. Skate er en bruskfisk som, i følge mine kilder, saltes og graves ned på stranden inntil den oppnår en ekstrem ammoniak-smak - før man spiser den med poteter dynket i sauefett. En intens og spennende smaksopplevelse...!

Årets julegaver

Reykjavik, mandag 22. desember. Kreppan skaper problemer for de fleste yrkesgrupper her på Island. Men avisenes vitsetegnere har gode tider. Her ser vi statsminister Geir Haardes julegaver til det islandske folk, i Morgunblaðiðs tegner Halldórs strek: høyere skatter, arbeidsløshet, gjeld, varemangel osv.

Nye og gamle juletradisjoner

Reykjavik, vintersolverv 2008. Islandsk jul er ikke veldig ulik norsk jul. Men det er selvfølgelig enkelte nye innslag man skal forholde seg til. Ett av dem er de tretten julesveinene som ankommer, en etter en, i dagene fram mot jul. I hovedsak stjeler de mat, hver etter sin personlige preferanse (dagens julesvein tar for eksempel røkt lam og råtten hai). Men de gir også "sko-gaver" i sko som islandske barn plasserer i vinduskarmen. Denne tradisjonen har tydeligvis utartet en del under de senere årenes oppgangstider; vi fikk et rundskriv for et par uker siden fra bekymrede foreldre som advarte mot altfor flotte skogaver, siden barna sammenlikner gaver på skolen, og mange familier har det trangt for tiden.

En mer hjemlig tradisjon vi selvfølgelig ikke kan hoppe over, er pepperkakebaksten, som gikk av stabelen i dag. Årets arkitektoniske prosjekt ble, etter noe diskusjon, Hallgrimskirkjan (se bildet, og legg spesielt merke til statuen av Leifur Eiriksson som Julia har laget!) August mente vi burde lage Perlan, men de byggtekniske utfordringene ble for store...

Førjul med Julie (oppdatert)

Reykjavik, onsdag 17. desember. I går kom Tillas søster Julie på førjulsbesøk. Begivenheten ble feiret med kveldsbad i Vesturbæjarlaug. På bildet drikkes det kaffe - og spises mandariner - i Norræna húsið i grålysningen i dag.

Oppdatering søndag 21. desember: Vi har nå nettopp sendt Julie av gårde med flybussen, etter fire kjempehyggelige dager! Hun har vært en del sammen med islandske venner, men også vi har hatt mange hyggelige bad, måltider, kvelder og byrunder med henne. Vi håper hun kommer snart igjen!

Dýrin í Hálsaskógi

Austurbæjarskóla, siste skoledag 2008. I dag var det skoleavslutning på Austurbæjarskóla for alle alderstrinn. Julia var, som seg hør og bør, i Hallgrimskirkjan. August, derimot, deltok i andretrinns tradisjonelle juleoppsetning, som i år bestod av utvalgte scener fra "vår egen" Hakkebakkeskogen. Augusts replikk var en velkomsthilsen på norsk, som han har pugget på hele uka, og som han nå framførte i mikrofon, med klokkeklar røst, uten å blunke, i den røde kapteinjakka. Etter denne rørende kortversjonen av Hakkebakkeskogen, var det gang rundt juletreet i gymsalen, og da deltok også Martha, Julia, Tilla og undertegnede. Bedre bilder på skolens hjemmesider.

Julestemning i Reykjavik

Reykjavik, torsdag 18. desember. Så langt er julestemningen i rute i Reykjavik. Kreppan (krisen) later ikke til å ha lagt noen demper på julepyntingen, og de siste dagene har det også snødd en god del. Det gode med snøen i Reykjavik er at den faktisk er - og forblir - hvit. Det dumme med den er at den har en tendens til å forsvinne etter et par dager. For julaften er det meldt regn, men langtidsvarselet er ikke så mye verdt her på Island, så vi krysser fingrene for en hvit jul!

Bokhøsten: norsk på islandsk

Reykjavik, tirsdag 16. desember. Island er forunderlig selvberget på en rekke områder. Ikke minst når det gjelder litteratur (og det er sikkert mye av grunnen til at de fortsatt snakker norsk her, mens vi i Norge for lengst har gått over til dansk). Katalogen over årets nye bøker viser at det gis ut minst like mange islandske skjønnlitterære verker, både for barn og voksne, som oversatte verker. Og hvis man også regner med faktabøker og biografier (sistnevnte utgjør en betydelig genre her), er islandske bøker i klart flertall. Én ting som er slående for en nordmann, er hvor lite norsk litteratur det er å finne på islandsk. I årets katalog har jeg klart å finne 3 - tre - skjønnlitterære titler: Anne B. Ragdes Kuðungakrabbarnir, Per Pettersons Út að stela hestum og Tom Egelands Verðir sáttmálans (og jeg mistenker at Egeland-utgivelsen dels er motivert av at den handler om islandske håndskrifter.) I barnebokseksjonen finner vi ett oversatt norsk verk: Jo Nesbøs Doktor Proktor og Prumpuduftið. Av faktalitteratur har man valgt å oversette Hege Storhaug ("Dýrmætast er frelsið - Innflytjendastefna og afleiðingar hennar") - noe som sikkert sier mer om Islands holdning til innvandring enn om Hege Storhaugs fortreffelighet - og, mer gledelig for en filosof, Gunnar Skirbekks og Nils Giljes Heimspekisaga.

Jeg er ganske sikker på at Arnaldur Indriðason alene selger bedre i Norge enn alle disse til sammen gjør her. MEN: dét er kanskje før vi regner inn Norges trolig bestselgende forfatter på Island, til tross for at bokkataloger og forlagsstatistikker ignorerer henne, her som hjemme. Margit Sandemos Sagan um Ísfólkið er åpenbart en kjempesuksess her, og det finnes ikke en bensinstasjon eller et supermarked som ikke kan tilby minst tre av titlene. Så heia Margit!

Mariakoret synger julen inn

Háteigskirkjan, lørdag 13. desember. Det blir ikke jul før Julias kor har hatt julekonsert. Vanligvis er det Bolteløkka jentekor i Margaretakyrkan, Oslo, men i år ble det altså Mariakoret i Háteigskirkjan, Reykjavik. Og det var absolutt ikke noen dårlig erstatning; islandske julesanger sunget av flerstemt pikekor, nysnø og klart, kaldt vær var nok til å sette meg i skikkelig julestemning, i hvert fall. Etterpå hadde vi fest i Óðinsgata ut i de små timer.

Mariakoret gjentar suksessen i romjula, så de som måtte befinne seg i byen, og som gikk glipp av denne konserten, får en ny sjanse da.

Økonominytt

Reykjavik, torsdag 11. desember. Det er en stund siden sist jeg skrev noe om det temaet jeg fikk flest spørsmål om hjemme i Norge: krisen, eller Kreppan, som islendingene kaller den. Det skyldes absolutt ikke at den ikke er merkbar her. Riktignok har vi ikke merket noe til matvaremangelen i butikkene som norske aviser en stund rapporterte om. Men det er nok av andre tegn: nedlagte byggeplasser, halvferdige spøkelseshøyhus langs sjøen, oppsigelser, stengte butikker, historier om folk som forlater hus, hjem og bil for å prøve lykken utenlands, demonstrasjoner i sentrum og, ikke minst: den kollektive psykosen. Islendinger snakker knapt om noe annet, i hvert fall ikke til utlendinger. Kreppan har lagt grunnlag for en ny tidsregning her; en islending jeg snakket med forleden slo således fast at vi kom til Island halvannen måned før Kreppan. Årets julegave blir etter alt å dømme brettspillet Kreppan. Men med min historisk-filosofiske bakgrunn kommer jeg sørgelig til kort når det gjelder å forklare krisen. I stedet kan jeg - for de som måtte være interessert - anbefale en artikkel i dagens nettutgave av The Economist som gir en forståelig og etter alt å dømme etterrettelig framstilling (selv om en rasende leser i en kommentar hevder at artikkelen "lyver" om hvor lang tid det vil ta Island å bli EU-medlem...)

I lufta igjen

Over Nordsjøen, Nobel-dagen 2008 (og bursdagen til Tillas salige morfar Tor, som i sin tid var ambassadør til Island). Så var Norgesturen over for denne gang. Og slik kommer vi til å huske Norge: ti minusgrader, rimfrost og god gammeldags, norsk julestemning. Vi har hatt åtte kjempefine dager i gamlelandet, fylt til randen med det vi savner mest: familie og venner. På Keflavik ble vi møtt med Icelandairs hjertelige og sedvanlige "Velkomin heim!" og en langt fra uvanlig værtype: tett, vannrett regn. Men hjemme i Óðinsgata var det både husvarme og hjerterom.

Zzzzz...

Ås, mandag 8. desember. Det tar på med Norgesbesøk, både for den ene og andre. Innen Kveldsnytt var over i kveld hadde jeg selskap - eller mangelen på sådant - av intet mindre enn tre sovende familiemedlemmer i stua: Julia, som hadde sloknet på sofaen, utslått etter ukas mange overnattingsbesøk hos venninner; og far og mor, som sov søtt i hver sin stol etter å ha passet Martha hele dagen og kvelden mens jeg var på møte og påfølgende middag på Lompa. Bare Martha hadde kommet seg i seng før hun sovnet...

Fetter og kusiner

Ås, søndag 7. desember. Fetter Harald og kusine Ingrid er ikke lenger hverdagskost for Julia og Martha. Desto hyggeligere var det at de i dag tok turen til Ås på søndagsmiddag! Til stede var også Katrine, Knut, mor/farmor/mommo, far/farfar/moffa og undertegnede, så til sammen ble dette den mest omfangsrike familiemiddagen som har vært holdt i Nylenda 4 på denne siden av sommeren. Som avlsutning på kvelden hadde vi sogar skype-kontakt med Brooklyn.

På gamle tomter

Lindern, lørdag 6. desember. Julia utnytter Norgesbesøket maksimalt. Torsdag tilbragte hun i sin gamle klasse på Bolteløkka; torsdag kveld og natt til fredag var hun hos Yinni, fredag var hun igjen på Bolteløkka; fredag kveld, natt til lørdag og lørdag formiddag var hun hos Liv; lørdag ettermiddag dro hun videre til Mireille og Cora. Hos Mireille så jeg henne så vidt da jeg var innom og spiste pizza og drakk kaffe med Mireilles foreldre - og mine gode venner - Kari og Nils. Men jeg mislyktes i å få henne med meg hjem derfra. Er vi heldige stikker hun innom på søndagsmiddag på Ås i morgen... Øverst ser vi Julia, Liv og snømannen Liv-Julia i vår gode, gamle bakgård på Lindern. Nederst: Mireille, Julia og Cora på skøyter.

Gjensyn med 5A

Bolteløkka, torsdag 4. desember. En av de viktigste programpunktene på Norgesbesøket denne gangen var Julias besøk hos sin gamle klasse 5A på Bolteløkka skole. Julia har selvfølgelig først og fremst gledet seg, men, etterhvert som begivenheten rykket nærmere, med et stadig sterkere element av nervøsitet. Spenningen var derfor til å ta og føle på da vi åpnet døren til klasserommet og Julia stakk hodet inn klokka halv ti i dag morges... så gikk noen sekunder med trykkende stillhet... og så braket gjensynsgleden løs! Vi får håpe at resten av dagen svarte til forventningene.

Middag med Myklebostene

Nesodden, onsdag 3. desember. Det blir mange hyggelige gjensyn i løpet av disse dagene i Norge. Ett av dem fant sted i kveld, på Nesodden, hos Lilja, Aleksander, April og Lukas. Til stede var også Tone (i tillegg til Martha, Julia og jeg); den eneste som manglet fra den Norgesbaserte delen av Myklebost-familien var Daniel. Spesielt hjertelig var møtet mellom de to kusinene April og Julia, som ikke hadde sett hverandre på nesten fem måneder - uten at det lot til å hemme samværet nevneverdig. Det var også tilløp til samlek mellom Lukas og Martha. Og vi voksne fikk oss en god prat over god mat.

Norgesturné

Ås, tirsdag 2. desember. Kvart på fem i morges (GMT) la Martha, Julia og jeg ut på en aldri så liten førjulstur til gamlelandet. Turen gikk med bil til rutebilstasjonen, buss til Keflavik, fly til Gardermoen og tog til Ås, der vi var framme ca. kl. 13 (GMT +1). Det hele gikk i grunnen over all forventning, ikke minst fordi Martha for en gangs skyld sov på flyet, så Julia og jeg kunne konsentrere oss om Icelandairs utmerkede multimedietilbud. På bildet ser vi henne i et våkent øyeblikk på toget.

Foranledningen for turen er at jeg skal på møter, men dens egentlige innhold er vel først og fremst at Julia skal på turné til sterkt savnede venner og kjente. Og litt selskapsliv blir det vel alltids på Martha og meg òg.