SP

Reykjavik, onsdag 30. juni: Når været er brukbart og de har litt tid til overs, forsvinner August og Julia gjerne av gårde til det de kaller "SP" (Stein-palasset), som er et lite skogholt på en meget hemmelig adresse i Reykjavík. Hvis de har muligheten, blir de borte i timesvis. Gudene vet hva de driver med der, men det involverer i hvert fall speiderkniver og tråd, for det tar de alltid med seg. I går ettermiddag var Martha og jeg så heldige å bli invitert på en liten forfriskning - syrinblomster servert på grønne blader - i dette aller helligste. Men vi sier ikke hvor det er!

Equitare necesse est

Mosfellssveit, fredag 18. juni: Det er nødvendig å ri for den som god islending skal bli. August og Julia er jo ikke helt ubevandret uti den kunsten, men denne uka tok de det grundig. Mandag morgen startet de på en ukes ridekurs, sju timer hver dag, inkludert ridetrening, hesteteori og varm lunsj. Ganske seriøst, med andre ord, og ikke akkurat preget av norsk søttitalls-, "alle er like flinke"-pedagogikk. August har måttet svelge en del stolthet ved et par anledninger da storesøster fikk lov til å ri på tur og ikke han. Men de var nå strålende fornøyde begge to (og mye mer hestvante) da de fikk utdelt gullmedaljer etter en imponerende avslutningsoppvisning i dag.

Ingen tomme stunder

Reykjavík, fredag 11. juni: Det er mulig jeg har nevnt det før, for jeg har alltid funnet det islandske begrepet for fritid - tómstundir, eller "tomme stunder" direkte oversatt - kulturelt megetsigende. Mens "fritid" er positivt ladet og noe man gjerne vil ha mest mulig av, er "tómstundir" definitivt en uting som bør tettes igjen med noe meningsfylt og aller helst produktivt. Slik sett er Julia og August gode islendinger, for etter at skolen sluttet forrige fredag har de hatt rikelig med fritid, men knapt noen tomme stunder. August går denne uka på (nok et) tegnekurs på formiddagene, mens Julia benytter anledningen til å sove lenge (vet ikke helt om det gjelds som meningsfylt innhold her, men faktum er at Island, tross sitt fokus på jobb, er et B-samfunn hva døgnrytme angår). Når August kommer hjem i halv ett-tida, setter de i gang med fellesprosjekter av ulike slag, som for eksempel pil- og bue-produksjon i SP (kommer tilbake til denne forkortelsen ved en senere anledning), eller, som her, ny utgave av Smáraposten (Martha henger med så godt hun kan og så lenge hun får lov etter at barnehagen er over). Neste uke skal begge på ridekurs fra morgen til kveld hele uka, og det er en aktivitet som definitivt regnes som meningsfull her på Island.

Vel blåst!!!

Reykjavík, fredag 4. juni: Det skal ikke så veldig mye til før jeg blir stolt av barna mine, men det er likevel få ting som avkrever så stor respekt som den innsatsen August og Julia har gjort gjennom to år på Austurbæjarskóla. Da de begynte der for to år siden kjente de ikke en kjeft og kunne ikke et ord islandsk. På siste skoledag i dag forlot de skolen som to velintegrerte, islandsk-talende ressurs-elever som medelever og lærere garantert kommer til å savne. Det har vært enkelte tunge stunder på veien, jeg husker f.eks. August en gang første høst i en saklig tone forklarte meg at han bare ikke klarte å la være å gråte når han skulle si hadet om morgenene. Da var det litt tungt å være pappa, også. Men det er lenge siden, og den eneste som ikke klarte å la være å gråte denne siste skoledagen, var en rørt mamma. Både August og Julia fikk for øvrig strålende karakterkort, og sløyfa som pryder Augusts bryst er intet mindre enn andreplassen i Kornelias årlige lesekonkurranse. Elleve velfortjente ferieuker ligger nå mellom de to og skolestart på Bolteløkka 23. august!

Austurbæjarskóla 1930-2010

Reykjavík, lørdag 29. mai: Byens kuleste skole, og til alt hell den August og Julia går på, fyller 80 år i år. Da den stod ferdig i 1930 ble den regnet som en av verdens mest moderne skolebygninger, ikke minst takket være et vellykket pilot-prosjekt der man benyttet geotermisk varmtvann til oppvarming av klasserommene og, selve høydepunktet: et lite svømmebasseng. I sin tid var den en av to bygninger i byen med innlagt varmtvann, den andre var Landsspítalinn (mens et tredje planlagt prosjekt, svømmehallen i Barónstigur, ble utsatt på grunn av depresjonen). Imidlertid har det ikke skjedd så mye med Austurbæjarskólinn siden den gang, så i dag framstår den som noe utidsmessig, men like fullt et klassisk monument over sin tid og stil.
I anledning 80-årsjubileet skulle hver klasse representere hvert sitt tiår i skolens historie i den tradisjonelle vårparaden som gikk av stabelen i dag, og Julia og August representerte henholdsvis... ja, nå kan dere gjette!

Vernissage

Reykjavík, lørdag 8. mai: På selveste frigjøringsdagen var det utstillingsåpning på Augusts rom i Smáragata 1, der August stilte ut bilder og installasjoner fra de siste to årenes produksjon. Hovedvekten lå, naturlig nok, på det siste halvåret, en periode der industridesign og små installasjoner har vært kunstnerens foretrukne uttrykk. Det ble servert popkorn og fargerike drinker med sugerør og paraply og kunstneren selv stilte i hvit skjorte og tversover. Hvert enkelt verk var som seg hør og bør forsynt med et lite skilt med tittel, og mangelen på røde lapper skyldtes ikke at etterspørselen ikke var til stede, men snarere at kunstneren ikke orker å skille seg fra sine verk. Her ser vi ham foran "Stor fugl i fjellheimen" og "Ubrukelig timeglass". Nedenfor: "Biljardbord".

Smáraposten bringer et intervju med kunstneren i neste nummer.

Kreativ påske

Reykjavik, påsken 2010: Vi har ikke BARE feriert i påsken. På hverdagene i påskeuka jobbet både Tilla og jeg, mens Martha var i barnehagen. August og Julia var derfor stort sett overlatt til seg selv og sin egen kreativitet. August var på skrot-konstruksjons-kurs på formiddagene, og lagde denne oppfinnelsen, som blant annet inkluderer et lite svømmebasseng (utenfor bildet) som kan fylles ved hjelp av en plastslange, og en vifte som går rundt når den koples til et ni-volts batteri (helst ville August ha koplet hele oppfinnelsen rett i strømnettet, men etter litt diskusjon ble vi enige om at det var best å bruke batteri). Julia benyttet i mellomtida anledningen til å sove lenge, samt å forberede påskekrim-verksted til August kom hjem. Resultatet av dette kan leses her. Skjærtorsdag var de begge på billedkunst-verksted i Hallgrimskirkja som ble avsluttet med utstilling øverst i kirketårnet, der kunsten deres blir hengende en ukes tid, til glede for alle turistene som skal opp for å se på utsikten. Så på latsiden har vi ikke ligget.

Tidenes påskekrim!

Reykjavik, onsdag 31. mars 2010: Tidenes påskekrim leser du på denne adressen: http://paskekrim.blogspot.com/. Den starter i morgen, skjærtorsdag, kl. 20:00 norsk tid, og nye episoder kommer hver dag til samme tid fram til og med 2. påskedag. Det er Julia og August som har brukt de første dagene av påskeferien til å skrive krimmen, som er en bløtkokt whodonnit detektivhistorie fra det forsofne godtesjappe-miljøet i 101 Reykjavik. Forfatterne står på skuldrene til krimkjemper som Arthur Conan Doyle, Mikke Mus og Brødrene Dal, men resultatet er en ekte, uforfalsket og umiskjennelig Julia og August - bare for lesere av Dagbok fra Sagaøya. Gru dere!

August 9!

Reykjavik, mandag 22. mars: I seks-tida i morges (norsk tid) passerte verdens godeste godgutt 9 år, og et par timer senere var vi i gang med bursdagsfrokosten. De litt anstrengte smilene skyldes tida på døgnet, og slett ikke stemningen rundt bordet. Dagen må ubønnhørlig feires på skolen, men i kveld blir det fest i Smáragata!

Jorda selv tente som kjent verdens største bursdagslys for August i helgen, og siste nytt fra den kanten er at vulkansprekken har utvidet seg i anledning selve dagen.

August (nesten) 9!

Reykjavik, vårjevndøgn 2010: August fyller 9 omtrent på denne tida, og i går feiert han begivenheten med gutta i klassen her hjemme i Smáragata. Veldig søte gutter alle sammen, August har vært heldig med klasse her på Island, og i samlet flokk gir de begrepet "kaos" innhold. Jeg må si jeg var litt engstelig for både inventar og helbred mens det stod på, men begge deler klarte seg overraskende bra og jeg tror alle, ikke minst hovedpersonen selv, var svært fornøyde med festen. (Begivenheten minner meg for øvrig litt om en 9 års-dag for 32 år siden som også ble feiret utenlands, og jeg blir litt sentimental...) På bildet over ser vi, med klokka: Theodór (stående), Kári Steinn, Hrappur, Magnus, Martha (som absolutt ikke lot seg avspise med en plass på kjøkkenet sammen med øvrig personale), August, Andri, Emil Ö, Emil Þeyr, Hlýnur og Dagur. Under: et fyrverkeri av en kake.

Tran-traktaten

Reykjavik, fredag 19. mars:
Betingelser for å ta tran hver dag

• I helgene tar vi ikke tran, men sanasol.
• Vi tar bare en tsk. hver dag.
• Hvis vi ikke rekker å ta sanasol på en av dagene i helgen, tar vi det på en tran-dag i tillegg til tran.
• Det skal være ufsatran [red.anm.: laget på sei, ikke torsk]
• Det skal alltid være om morgenen.
• Vi skal alltid ha et glass juice til eller saft eller lignende. Det duger ikke med melk.

Augusts underskrift [sign.]
Julias [sign.]
Mammas [sign.]

Klare for Bolla!

Reykjavik, torsdag 18. mars: Hjemreise etter to års utlendighet er ikke helt uten utfordringer og spenningsmomenter. Ett av dem har vært om barna får tilbake skoleplassene sine på Bolteløkka. Lenge tok vi dem som en selvfølge, men det skal formelt søkes, og etter et par måneders ventetid uten å høre det minste pip, begynte vi å kjenne en nagende uro. Overgangen blir stor nok for de to håpefulle, om de ikke skulle måtte begynne på ny skole også. Men i dag ble det klart: skoleplassene er sikret. Se opp, Bolla!

Augusts aften

Reykjavik, onsdag 3. mars. I ettermiddag inviterte Augusts klasse familie og venner til forestilling og påfølgende kaffe på skolen. I tillegg til en del numre med hele ensemblet - sanger, skuespill og folkedans - bidro de fleste med et eller annet solonummer: dikt, trylletriks, sketsjer osv. Augusts bidrag var i første rekke en norsk sang: Skum-skum-skomaker-sangen, som ble framført med selvtillit og klar stemme, og til atskillig munterhet i salen. I tillegg presenterte han en av folkedansene på klart og velformulert islandsk. Og uten forkleinelse for de andre, for de var flinke alle sammen: VI ble veldig imponerte over Augusts innsats, ikke minst med tanke på at han bare har gått i klassen og bodd på Island i halvannet år! Nå er jo ikke vi helt uhildet i saken, men vi fikk en tydelig følelse av at lærer Kornelia også er veldig fornøyd med Augusts utvikling. Og hun lar seg ikke imponere av hva som helst.

Billedkunstneren

Reykjavik, torsdag 28. januar. Som tidligere nevnt har mange barn i Reykjavik fritida fullt besatt med ulike organiserte aktiviteter. En kulturhistorisk forklaring på dette kan være at "fritid" på islandsk heter "tómstundir" - altså "tomme stunder", altså noe en helst ikke skal ha for mye av. En mer materialistisk forklaring på aktivitetsnivået er at kommunen sponser fritidsaktiviteter for alle barn mellom 6 og 18 med inntil ISK 25.000 per semester, selv nå, etter kreppan, - og dette rekker et godt stykke og er f.eks. mer enn nok til taekwondo-trening to kvelder i uka gjennom hele semesteret. Selv om jeg ikke er noen tilhenger av å overorganisere barn og unges fritid, må jeg si jeg syns dette er imponerende sosialpolitikk fra en by som for øvrig er i økonomisk krise. Men nok av det og til saken: Siden August altså har penger igjen på fritidskortet sitt selv etter at taekwondoen er betalt, og siden trompeten i høst ikke var noen umiddelbar suksess, og siden kunstpedagogikken på Island går for å holde et høyt nivå, og siden gutten har stor glede av å tegne og male (og etter foreldrenes mening har et åpenbart talent), har han nå startet med billedkunstundervisning på Myndlistaskólinn í Reykjavík. Så langt har dette vært en suksess, og det skal bli spennende å se hvordan det går framover.

Smáraposten

Reykjavik, fredag 22. januar. En ny avis så dagens lys i Smáragata i dag: Smáraposten (/'smaora'posten/). Smáraposten tar i følge undertittelen sikte på å gjengi "Julia og Augusts eget syn på livet i Blåsbortland", og vil således utgjøre et supplement - og kanskje også korreks - til Dagbok fra Sagaøya. De skrivende redaktørene sier til Dagboka at Smáraposten kommer til å komme med ujevne mellomrom, omtrent månedlig, og distribueres elektronisk. Interesserte kan få tilsendt et gratis prøvenummer ved henvendelse til August eller Julia. Videre abonnement er også gratis, men redaksjonen oppfordrer da abonnentene til å gi en pengegave til Haiti (her). Vi ønsker vår nye konkurrent lykke til!

Rotfylling

Reykjavik, 13. januar 2010. Som tidligere meldt, hadde August i fjor et ublidt møte med en lyktestolpe som nektet å flytte seg. Resultatet var ei brukket fortann og en tilsynelatende endeløs rekke kontroller hos "en såkalt spesialist", som August sier, i Kópavogur. Vi håpet i det lengste at tanna skulle overleve, men de siste dagene har han vært plaget av et foruroligende og tiltakende tannverk. I går kom han hjem fra skolen med en hodepine (som han selv mente skyldtes en overdose regnestykker) og utover kvelden fikk han feber og en kjempebyll i tannkjøttet. Klokka 2200 dro vi til legen og fikk antibiotika, og klokka 1200 i dag var han og Tilla hos tannlegen og gjennomførte trinn 1 i en rotfyllingsprosess. Alle som har sett Wesensteen vet hvor vondt dét er, og på grunn av betennelsen måtte August gjennomføre uten bedøvelse... Tilla rapporterer fra tannlegekontoret at han var UTROLIG flink! (Det samme sier hun for øvrig også om tannlegen - ikke den såkalte eksperten, men allmennpraktiker og halvt norske Ingunn, som stilte opp på kort varsel både da tanna brakk og nå da den måtte rotfylles. Vi sender blomster.)

Den dynamiske duo

Reykjavik, torsdag 7. januar. Nytt av året er det at familiens radarpar August og Julia har begynt på taekwondo. Reykjavik er enda litt mer ekstremt enn Oslo sentrum/vest i retning av at alle barn har kalenderen full av fritidsaktiviteter, så her er det bare å hive seg på et eller annet. Dessuten vanskeliggjør klimaet og det sparsomme dagslyset naturlig uteaktiviteter, så det er uansett ikke så dumt å delta i en eller annen organisert idrett. Valget falt altså av ulike grunner på taekwondo, som så langt (etter to øvinger) har vært en suksess. Her introduseres de to for kunsten av noe mer erfarne utøvere med gult belte - selv går vi i neste uke til anskaffelse av drakter med hvitt.

August og gutta

Bolteløkka, tirsdag 10. desember. August har som nevnt brukt tida i Norge godt, og et av høydepunktene var utvilsomt besøket på skolen (rart med skoler: når man går der, vil man helst vekk; når man er vekk, vil man helst tilbake.) Dagbokas utsendte medarbeider, svigermor Tone, fanget dette stemningsbildet av møtet med gamle kompiser på Bolteløkka.

Musikalske barn II

Reykjavik, tirsdag 8. september ...og i dag begynte August på trompet- eller, strengt tatt, kornettundervisning med lærer Steinar. Jeg må si han fikk brukbar lyd i hornet allerede på første time, så nå skal det bli lyd i stua!

Dramatikk

Svinafell, søndag 16. august. Dagens etappe bød på dramatikk på flere plan. Først, etter et besøk i Höfns utmerkede bad, falt August fra et hoppeslott og kuttet opp tommelen sin. Tilla og jeg satt intetanende og spiste lunsj da det skjedde, men Julia var snarrådig og fikk tak i hjelp, så August kom seg til sykehuset i politieskorte og ble sydd (han prøvde å kreve full narkose, men måtte klare seg med lokalbedøvelse...) Et par timer forsinket, og ikke riktig like hele, dro vi videre til dramatikk av et mer naturlig og mindre smertefullt slag: Jökulsárlón, en lagune ved Vatnajökull full av isfjell som driver sakte omkring. Uvirkelig, vakkert og en tanke uhyggelig, og noe av det underligste jeg har opplevd i dette underlige landet! Mette av opplevelser går vi nå til ro på historisk grunn ved gården til Flosi, mannen bak mordbrannen i Njåls saga. (På bildet: omtalte tommel og isfjell)