Livet med hund

Reykjavik, onsdag 30. september. Enkelte innkjøringsutfordringer har det vært. For eksempel:

• Ingen hadde fortalt meg at tørrfôr skal fuktes før servering. Det tok derfor noen dager før vi skjønte hvorfor Tinni knapt nok spiste, bortsett fra de nybakte brødene han stjal fra kjøkkenbenken om natta og fikk dårlig mage av etterpå.
• Hva gjør man når man møter agressive hann-hunder uten bånd, men med sterke mindreverdighetskomplekser, i parken? Og hva gjør man for å trøste hunder med småskader etter slåsskamp, som ikke er mottakelige for placebo-effekten av å blåse på såret?
• Den nagende tvilen de første gangene hunden stikker av: Har han lagt ut på et halsbrekkende, Lassie-inspirert finne-sin-familie-som-nå-har-flyttet-til-California-prosjekt? Eller er det bare tispa i Spítalastigur som har løpetid?

Men etter hvert som Tinni har blitt kjent med oss, og vi med ham, er livet med hund blitt bare veldig hyggelig. Om natta sover han nede hos damen i leiligheten i kjelleren (en lett fornærmet rutine han begynte med da eierne her fikk baby i juni); om dagen ligger han på gulvet ved siden av arbeidsplassen min og døser; om ettermiddagen leker han med barna og om kvelden går han tur i parken med Tilla eller meg. Får han et kjøttbein, spiser han det; får han ett til, spiser han dét også; får han et tredje, graver han det ned i hagen så fort han tror seg usett. Hvis vi skal på helgetur til et sted der hunder ikke er tillatt (og slike steder finnes det beklagelig mange av), er han hos sine faste hundevakter i Kópavogur.

Ellers blir man som teoretisk interessert hundeeier eksponert for en helt ny forestillingsverden, på godt og vondt. Det er kjekt å kunne lese seg til praktisk informasjon som at tørrfôret skal fuktes, men jeg kunne klart meg veldig godt uten den EKSTREME rasismen som gjennomsyrer hundelitteraturen. Under rasebeskrivelsen i håndboka mi står det for eksempel en nitidig detaljert beskrivelse av den perfekte golden retrievers proporsjoner, temperament, hode, skalle, lemmer, pels ogsåvidere ogsåvidere, før det konkluderes med: "Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i forhold til rasebeskrivelsen. Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet, skal diskvalifiseres." Varsko her! Hvem får seg til å skrive slikt i 2009, selv om det er snakk om hunder?!?

(Konkurranse for hunderasister: Finn fem feil på bildet)

Tidenes bad!

Flúðir, søndag 27. september. Vi har sett mye fint på tur med Norgesbesøket i dag, inkludert hele den gyldne sirkel i fantastiske høstfarger, flankert av snødekte fjelltopper og i (stort sett) strålende høstvær. Høydepunktet var likevel den lille omveien vi tok innom en obskur liten varm kilde nær Flúðir. Kilden er tydeligvis en godt bevart hemmelighet blant islendinger, for den er ikke nevnt i reiselitteraturen og står ikke på noe kart. Da vi var der var det strålende solskinn, så på bildet ser det ut som en varm sommerdag. I virkeligheten befant vi oss midt uti den islandske innlandsødemarken en dag seint i september, det var det fem-seks grader og småsurt i lufta - men fantastisk temperatur i vannet! Lisen ved å hoppe uti etter å ha stått og skiftet og hutret i det forsåvidt dertil egnede sauefjøset er helt ubeskrivelig. Gudskjelov at ikke turistbussene i den gyldne sirkel stopper her!

Utflukt med gjester

Hveragerði, lørdag 26. september. Vi har hatt besøk av Halvor, Claudia, Chiara og Leone siden onsdag. De har brukt tida godt, sett mye og badet en god del. Nå i helgen er vi alle på utflukt sørover. Første stopp var badet i Hveragerði, der dette bildet er tatt, siden skal vi lunsje i Eyrarbakki og se noen fosser før vi overnatter under Eyjafjall. Og i morgen kjører vi den gyldne sirkel tilbake til byen.

Hvalfart

Reykjavik havn, høstjevndøgn 2009. De klassiske hvalfangstskutene Hvalur 6 og Hvalur 7 som ligger i Reykjavik gamle havn ser ut til å ha sett bedre dager, men faktum er at Islands kommersielle - og kontroversielle - hvalfangst blomstrer frodigere enn på lenge. Noe av det siste forrige regjering gjorde før den gikk av, var å fatte beslutningen om at kommersiell hvalfangst skulle gjenopptas for første gang på 20 år- som et "f*** you!" til sin etterfølger, den rød-grønne koalisjonen. Til tross for sin internasjonale (Sosialdemokratene) og miljøvennlige (de Venstre-grønne) profil, våget ikke koalisjonen å gjøre om denne beslutningen, som tross alt var populær på Island, og til nå har dette kostet 117 finnhvaler livet. En god del av dem er tatt av Hvalur 8 og Hvalur 9, søsterskipene til rustholkene på bildet (og rederiet, Hvals AS, har nå til sammen 15.000 hval-liv på samvittigheten siden oppstart like etter krigen). Foreløpig ser det ut til at denne fornyede hvalfarten ikke har skadet turistnæringen, som er en annen vekstnæring for tida (selv om alle engelsk-språklige resieguider gjør et stort poeng ut av å advare mot de restauranter som serverer hvalkjøtt). Det store spørsmålet er hvor alt dette hvalkjøttet blir av - det settes i hvert fall ikke mye til livs her i huset...

Årets lam

Kjós, søndag 20. september. I år som i fjor var vi til stede for å se høstens lammelår komme springende ned fra fjellet. Men siden vi var bortreist da årets Fljótstungarétt fant sted, der vi var i fjor, måtte vi i år nøye med oss en langt mindre spektakulær réttir, nemlig den i Kjós, tre kvarters kjøretur nordøstover fra byen. Men en god del sau og lam var det da der også. Dessuten fikk vi en fin søndagstur, med badestopp i Mosfellsbær og kaffestopp på hytta til Tillas kollega Ingibjörg.

Hageliv

Smáragata, fredag 18. september. Det er planleggingsdag i Marthas barnehage i dag, så vi benytter det brukbare septemberværet til å være ute i "vår" nydelige, gamle hage, som vi ellers får brukt altfor sjeldent. Og i kveld skal vi teste grillplassen... hvis været holder. SISTE! Været holdt, og vi fikk en kjempehyggelig grillkveld med Øs tidligere kollega AnCa Hjertaas som var innom på snarvisitt med kjæreste Tor Einar. Det eneste lille feilskjæret var at jeg ble så opptatt av å vise fram huset at jeg glemte grillen. Men aldri så galt at det ikke er godt for noen: det ble mye brent grillsnadder på Tinni den kvelden!

Valgvake hos ambassadøra

Reykjavik, tirsdag 15. september. For oss som ikke er opptatt av fotball, fyller politiske valg et stort spenningsbehov, og ganske særlig når det dreier seg om Stortingsvalg i fedrelandet. NRK-løse som vi er i vår ellers velutrustede luksusbolig var vi derfor glade for å bli invitert på fårikål og valgvake hjemme hos ambassadør Margit og herr Jon (for å sitere invitasjonen). Det ble selvfølgelig en strålende kveld med god mat og drikke, interessante gjester og hyggelige valgresultater.

Fager er lia

Fljótsdalur, søndag 13. september. Etter en dag med vekslende vær og høy luftfuktighet - men en vakker kveld med bål under stjernehimmelen - i går, våknet vi i dag til en nydelig, varm septemberdag. Nå skjønner vi nesten at Gunnar på nabogården Hlíðarendi i sin tid valgte døden i disse liene framfor livet i utlendighet! Turfakta, for senere referanse: Vi bodde på vandrerhjemmet i Fljótsdalur, et svært enkelt, men også svært billig, sted, drevet av en pussig skrue av en brite (som kunne trengt en dusj) i sommersesongen , men åpent hele året (til tross for det som står på nettsiden). Glimrende turterreng i omegnen. Ta med mat.

Gøy på landet

Fljótsdalur, lørdag 12. september. Utesesongen nærmer seg slutten på Island, og det gjelder å utnytte tida godt. Derfor befinner vi oss nå i hjertet av Njáls land, langt unna allfarvei, i selskap med Thomas-og-Camilla-familien, god mat og god drikke. Vi bor på et lite vandrerhjem (se neste blogg) med enkel standard, fantastisk beliggenhet og en unik samling litteratur om Island (intet mindre enn den legendariske britiske turoperatør Dick Phillips' eget bibliotek...) Så får vi se om det lille kjøkkenet tåler kveldens ambisiøse lammestek-prosjekt; vi blåste noen sikringer allerede under tilbredingen av gårsdagens tacos. På bildet er August i sving med å bære plank til kveldens leirbål.

Hilsen fra det åpne demokrati

Austurvollur, torsdag 10. september. Jeg har mange ganger gått forbi en liten plakett i brosteinen på Austurvöllur - plassen foran Alltinget, der bl.a. de fleste demonstrasjonene her i landet foregår. På plaketten står det: "Austurvöllur ókeypis netaðgangur" ("Austurvöllur gratis nettilgang"). I morges prøvde jeg om dette virkelig funket - og, sannelig gjorde det ikke det! Nå er det selvfølgelig ikke hver dag man kan sitte og jobbe på bærbar datamaskin under åpen himmel i Reykjavik, men likevel: et åpent, moderne demokrati på plassen utenfor det gamle, lukkede. En fin symbolikk.

Musikalske barn II

Reykjavik, tirsdag 8. september ...og i dag begynte August på trompet- eller, strengt tatt, kornettundervisning med lærer Steinar. Jeg må si han fikk brukbar lyd i hornet allerede på første time, så nå skal det bli lyd i stua!

Musikalske barn I

Reykjavik, mandag 7. september. Eplet faller ikke langt fra stammen: Julia har begynt å spille klassisk gitar - etter eget ønske, skynder jeg meg å tilføye. Islendingene tar ikke lett på klassisk dannelse i musikk, så Julia må utstå tre undervisningstimer i uka - to praktiske og én teoretisk. Men så langt har det hele vært lutter lystbetont, så dette lover godt...

Nyanskaffelse #3: Smáragata 1

Reykjavik, torsdag 3. september. Vi bodde bra i fjor, men i år har vi fått oss en helt UTROLIG leiekontrakt. Stor enebolig i en av byens fjongeste gater (så fin, faktisk, at det var flaut å parkere vår gamle skramlekasse av en Golf utenfor...), med en stor, gammel hage. Huset er i sin helhet avbildet i tidligere blogg; jeg konsentrerer meg derfor her om detaljene. Hagen er romslig og inkluderer bl.a. en grillplass med varmelamper. Innendørs fins det meste av det som skal til for å gjøre livet levelig, pluss litt til: en rekke stuer med en tilsvarende rekke sofaer samt romslig spisebord, flygel og stereoanlegg fra B&O; tre-fire soverom, et flertall av dem med stereoanlegg og/eller TV+DVD; trimrom med trimapparater; vaskekjeller med vaskemaskin og tørketrommel; kjøkken med oppvaskmaskin, kaffemaskin, kjøleskap og fryser m/isbitmaskin; bad med dusj og badekar - samt den fine, lille detaljen på bildet: en skittentøyssjakt som fører ned til vaskekjelleren. Og selvfølgelig en romslig hall. Enkelte detaljer grenser til det latterlige: på badet ligger for eksempel noen håndklær som ikke skal røres, langt mindre brukes, fordi interiørdesigneren har plassert dem der til pynt... Om interiørdesigneren er det ellers å si at han eller hun har hatt en sterk forkjærlighet for Afrika-kitch; det er sebraskinn opp og trommer i mente (litt nostalgisk for meg: minner meg om hjemmene til de familiene på Ås som hadde vært i Afrika på u-hjelp på søttitallet). Men kjenner jeg oss rett, skal vi klare å sette et solid Myklebost/Giæver-preg på det hele før lang tid har gått.

Nyanskaffelse #2: Subaru Forester

Reykjavik, onsdag 2. september. Vi har altså gått til det drastiske skritt å kjøpe oss en stor offroad bil med 4-hjulstrekk. Våre viktigste beveggrunner er følgende: 1. Vi har nå kjørt Island rundt halvannen gang i en liten bybil med lav klaring og måttet nøye oss med å kaste lange blikk etter de mange spennende avstikkerne ut i ekstrem-terrenget. 2. "Gamle Trofast" - Golf - strøk til årets EU-kontroll med god margin. 3. Det er i høyeste grad kjøpers marked på brukte SUVer på Island for tida. Alt i alt ble fristelsen for stor, og vi er nå de lykkelige eiere av en Subaru Forester 2000-modell med skinnseter og automatgir. Litt vemodig å skulle skilles fra Golf - August gråt en skvett i den anledning - men pytt sann, eventyrene ligger foran oss!

Nyanskaffelser #1: Tinni

Reykjavik, tirsdag 1. september. Man må vel kunne si at livet nådde et slags høydepunkt i går da vi innenfor et tidsrom av knapt to klokketimer fikk oss SUV, hus og hund (de to sistnevnte til leie for et år, førstnevnte til odel og eie). Nyanskaffelsene er selvsagt stoff til flere blogger, men for å ta det viktigste først: Dette er Tinni (=det islandske navnet på tegneseriefiguren Tintin), en fem år gammel golden retriever, som vi nå altså har flyttet inn til. Gitt det vi har hørt om hundehold i Reykjavik (se blogg fra i fjor), er det ikke noe lite ansvar vi har tatt på oss. Heldigvis er han veldig snill og stort sett veloppdragen, men hunder er hunder, og det er mange katter i området som nærmest ber om å bli jaget. Vi møtte en katt på luftetur forleden, akkurat i en periode da August var så uheldig å holde Tinni. Vi rakk bare såvidt å se katt, hund og gutt (i den rekkefølgen) forsvinne som en strek i luften, før gutten mistet taket og landet på fortauet med et klask. Heldigvis stoppet Tinni så fort han skjønte at tingene var ute av vår kontroll, og August slapp med skrekken og en øm hånd... Men for det meste er Tinni en snill og rolig fyr og hyggelig selskap for meg mens jeg sitter hjemme og jobber.