Flúðir, søndag 27. september. Vi har sett mye fint på tur med Norgesbesøket i dag, inkludert hele den gyldne sirkel i fantastiske høstfarger, flankert av snødekte fjelltopper og i (stort sett) strålende høstvær. Høydepunktet var likevel den lille omveien vi tok innom en obskur liten varm kilde nær Flúðir. Kilden er tydeligvis en godt bevart hemmelighet blant islendinger, for den er ikke nevnt i reiselitteraturen og står ikke på noe kart. Da vi var der var det strålende solskinn, så på bildet ser det ut som en varm sommerdag. I virkeligheten befant vi oss midt uti den islandske innlandsødemarken en dag seint i september, det var det fem-seks grader og småsurt i lufta - men fantastisk temperatur i vannet! Lisen ved å hoppe uti etter å ha stått og skiftet og hutret i det forsåvidt dertil egnede sauefjøset er helt ubeskrivelig. Gudskjelov at ikke turistbussene i den gyldne sirkel stopper her!
Álftanes, torsdag 28. mai. For en uke siden skrev jeg at Álftanes er kjent for to ting: president- og fugleliv. Nå har den lille forstaden fått en ny attraksjon: På lørdag åpnet det splitter nye Álftanesbadet, som blant annet skilter med landets første bølgebasseng og største vannsklie! Det siste kan riktignok diskuteres: sklia i Laugardalslaugin er fire meter lenger, men to meter lavere... (vi er nemlig i ferd med å utvikle en ny kvantitativ vitenskap: komparativ laugologi). Etter dagens morgenbad var August og Julia likevel ikke i tvil om at Álftanes-sklia var mye bedre, faktisk den beste de har prøvd på Island. Mens Martha, som generelt trives best i de gamle og veletablerte badene, var litt skeptisk til dette flunkende nye bassenget.
Nauthólsvik, onsdag 27. mai. Hvem skulle vel ha trodd at disse bildene er tatt i Reykjavik? Men om ikke bildene er manipulert, så er omgivelsene det: sanden er importert i tonnevis fra Marokko, vannet er kunstig oppvarmet og lufttemperaturen er ikke høyere enn 11-12 grader. Det er det nærmeste vi kommer strandliv på disse kanter, men når været er som i dag finnes det ikke noe bedre enn å sitte i
heitur potturen litt lenger oppe på stranda og bade i sol... til man blir så varm at man må friske seg opp med en rask dukkert i saltvannslagunen, som holder omtrent 18 grader. For de riktig harføre er det også mulig å isbade i uforfalsket havvann utenfor lagunen - men så langt kom ikke vi. I dag.
Reykjadalur, fredag 1. mai. Det er kanskje slik man ser for livet på Island: en kjapp dukkert i nærmeste varme kilde når livet går en i mot. Faktum er imidlertid at det ikke er så veldig mange steder der det går an å bade i det fri i behagelig temperatur - hvis man ser bort fra de offentlige badene, som jo er tallrike. Men i går var vi på tur med Marte, Lars Erik og barna (deres og våre) til Reykjadalur, noen kilometer nord for Hveragerði og fant en perfekt temperert badebekk. Det kostet riktignok litt slit: fotturen opp var lenger enn ventet, været og føret våtere og elvene som skulle vades striere. Men det var fantastisk vakkert hele veien, og lisen da vi endelig fikk senket oss, slitne, våte og elendige, i det varme vannet, var u-be-skrivelig!
Reykjavik, skjærtorsdag 9. april. Skjærtorsdag 2009 opprant med strålende sol over Reykjavik, og vi innledet derfor høytiden, som gode nordmenn, med skogtur og pølsegrilling i Heiðmõrk. Der var det god plass, vi traff kanskje ti personer til sammen, hvorav drøyt 
halvparten typisk nok var andre nordmenn! Etterpå testet vi et nytt bad, Grafarvogslaug, et relativt nytt og fancy bad i en nordlig forstad, som viste seg å inneholde byens kuleste vannsklie og heiteste heitur pottur. Dampbadstuen var imidlertid lite å rope hurra for. Vi noterer oss for øvrig at vi nå har testet seks av de sju badene i Reykjavik.
Breiðholt, fredag 20. februar. Det er lenge siden vi har prøvd noen nye bad (bortsett fra et innendørsbasseng i Hafnafjörður for et par uker siden som kan forbigås i stillhet), men i dag fant Martha, August, Julia og jeg endelig veien til Breiðholtslaug, som ligger i et forstadsområde noen kilometer fra sentrum. Det viste seg å være et utmerket bad med alle standardfasiliteter (vannsklier, heitir pottar, plaskebasseng, barnebasseng og dampbadstue i tillegg til hovedbasseng). Dessuten var stemningen kanskje en anelse mer lokal og hjertelig enn i sentrumsbadene, og det var rikelig anledning til å få praktisert islandsken sin i heitur potturinn. På minussiden noterer vi oss at Breiðholt ligger et stykke unna allfarvei ("På Breiðholt" betyr visstnok omtrent det samme i Reykjavik som "Nord for Sinsenkrysset" i Oslo), og at dampbadstuen ikke var blant de beste. Men, alt i alt, verdt et besøk.
Vesturbæjarlaug, torsdag 16. oktober. Til alt hell viser det seg at farmor og farfar også trives i bad, så vi er relativt aktive på badefronten også mens de er her. I dag var hele storfamilien i Vesturbæjarlaug og slappet av i heitur pottur (vi tar det som et tegn på at vi er i ferd med å integreres at vi ikke svømmer så mye når vi er i bad lenger). Etterpå dro vi til en gammel kjenning av giæverne, Unnur Figved, på islandsk kjøttsuppe og hyggelig samvær. Der traff vi også Unnurs sønn, Óli, som var en av mine beste venner i parken på Ås tidlig på 70-tallet. Og mine barn traff hans barn.
Bláa loniđ, søndag ettermiddag 5. oktober. Etter et hyggelig, men kort, besøk av kong Vinter, var været i dag tilbake til normalen i Reykjavik: vannrett regn omkring frysepunktet. Julia, August og jeg brukte formiddagen på det nyåpnede kjøpesenteret Korputorg - en siste krampetrekning fra en svunnen kjøpefest - og handlet lego til halv pris. Deretter plukket vi opp Tilla og Martha og dro ut til Den blå lagune. Vi syns nemlig ikke vi kan kalle oss badegjester uten å ha vært innom denne turistklassikeren. Men sant å si ble det en skuffelse. Etter å ha besøkt et titalls fantastiske bad over hele Island, skal det nå mer til for å gjøre inntrykk på oss enn en søledam full av turister. En gang var Bláa lóniđ noen falleferdige skiftebrakker ved siden av et jordvarmekraftverk midt i en endeløs lavaørken - absurd og fascinerende - men oppgraderingen til lukseriøst spa-anlegg kler det ikke. Et hvilket som helst av Reykjaviks bad - der inngangsbilletten koster en tiendedel - har dessuten bedre spa-kvaliteter; på Bláa lóniđ var det ikke en gang noen heitur pottur... Så vårt råd til andre islandsfarere er: bruk tid og penger andre steder!
Seltjarnarnes, lørdag 30. august: Etter å ha fått med oss Amigo MGP junior spesial på NRK1 (klokka 1630 lokal tid), brukte vi resten av lørdagskvelden til å teste nok et bad: Seltjarnarneslaug. Seltjarnarnes er den ytterste spissen av det neset Reykjavik sentrum ligger på, knapt to kilometer hjemmefra, men likevel ganske landlig. Badet var veldig bra, med alle fasiliteter: utendørs svømmebasseng, plaskebasseng med leker for Martha, vannsklie for store og veldig store barn, prima dampbadstue og et passende utvalg av heiturpotturer (den varmeste opp mot 45º C). Og, ikke minst, enkelte garderobedetaljer som August og pappa setter stor pris på, blant annet badebuksesentrifuge og et utvalg av hår- og fotfønere. Det eneste som manglet var pølsekiosken utenfor. Det blir ikke siste gang vi tar kveldsbadet på Seltjarnarnes.
Innlegg
Alle kommentarer
