Et lite stykke Oslo

Reykjavik, søndag kveld, første i advent. Hvert år finner et lite stykke Norge - i form av en julegran - veien fra Oslomarka til Austurvellir i Reykjavik sentrum. Julegrantenningen er en veletablert og tradisjonsrik begivenhet, ikke minst for nordmenn i byen. Det kan nevnes at svigermor Tone tente grana da hun var omtrent på Julias alder. Vår rolle i år var noe mer beskjeden, men vi var da hjertelig til stede. Og etterpå var vi på fiin mottakelse med både borgermester og ambassadør på Höfdi (et nydelig gammelt trehus og representasjonslokale, ikke minst kjent som åstedet for toppmøtet mellom Reagen og Gorbatsjov i oktober 1986). Likevel: Vi merket et stikk av lengsel etter november-søndagstur til Skjennungstua da vi kjente lukta av norsk gran...

Adventsmesse

Háteigskirkjan, 1. søndag i advent. Island er en kor-nasjon og Julia er et kor-menneske, så hun synger selvfølgelig i kor her. Korene i vår lokale menighet, Hallgrimskirkjan, hadde dessverre litt feil aldersprofiler, så i stedet synger hun i nabomenighetens jentekor, Mariakoret i den Disneyslott-liknende Háteigskirkjan. I dag debutterte de på adventsmesse med en islandsk versjon av MGP-klassikeren Ein Bisschen Frieden, og hele familien stilte derfor for en gangs skyld til messe. Nydelig sang, og vi hadde ikke vondt av et lite islandsk gudsord på kjøpet heller. (Julia er nr. 2 fra høyre i bakre rekke.)

Et lite menneske

Reykjavik, lørdag 29. november. Martha har for lengst ryddet seg plass i familien som et selvstendig lite individ, med sine egne og til dels ganske sterke preferanser. Dette er noe av det Martha liker best for tida:

• Å sitte ved vinduet i trappa og lese bok eller pusle med lekene sine


• Å snakke i telefonen - eller noe annet som likner og som kan holdes opp mot øret


• Å krabbe opp trappa til tredje etasje (når noen har glemt å lukke babygrinda)


• Å leke med Augusts lego eller Julias belleville (begge deler strengt forbudt, desverre)


• Å spise - aller helst rosiner, men det meste går ned


• Å "rydde" i poser, bager eller bokser, særlig hvis de inneholder svømmetøy og aller helst svømmebriller


• Å sove i mammas og pappas seng (i stedet for sin egen)

Pikkujoulou

Reykjavik, fredag 28. november. I går feiret vi Pikkujoulou - "den lille julen", en finsk tradisjon som finner sted ved inngangen til adventstida - sammen med en engere krets av skandinaver i utlendighet, hjemme hos Nina, som jobber på den finske ambassaden. Vi benyttet samtidig anledningen til å prøve ut en lovende barnevakt: Hulda, som har bodd et halvt år i Bergen og som har en eller annen uutgrunnelig og typisk islandsk forbindelse med mors venninne Unnur. Det gikk etter alt å dømme utmerket med Hulda, Julia og August her hjemme, mens Martha var med oss, på fest, i slaget, til nærmere 11. En vellykket kveld på alle måter, med andre ord.

Bokslipp

Reykjavik, søndag 23. november. Jeg har tidligere reklamert for svigerstefar Ingós bok om livvakten til Bobby Fischer. Nå er den her - Sæmi Rokk - Lífsdans Sæmundar Pálssonar - og vi stilte i den anledning mannssterke på slippfest på Iðnó. Fantastiske omgivelser (Iðnó er et drøyt 110 år gammelt teater- og festlokale midt i sentrum som nylig ble restaurert til sin opprinnelige form og innredning), bra musikk (svingende gammelrock spilt av gamlegutta - bandets gjennomsnittsalder må ha vært omkring 70 år!) og, ikke minst to hovedpersoner i storform: forfatteren stående i forgrunnen, Sæmi sittende bak. Bare synd at islandsken min ikke er flytende nok til at jeg får lest boka... For øvrig, mer om den islandske bokhøsten i senere blogg.

Runtur

Reykjavik, lørdag 22. november. I går kveld var jeg en runde på byen. Reykjaviks verdensberømte uteliv svarte til forventningene: konsentrert, energisk og hyggelig - en unik kombinasjon av drita fulle mennesker og god stemning. Jeg var i utgangspunktet ute med Thomas, som jobber på den norske ambassaden, men etter å ha vært innom to-tre steder, hadde vi også truffet to av de fem-seks andre jeg kjenner i denne byen. Og etter statuen av tidligere statsminister Ólafur Thors å dømme, var det flere enn oss som hadde det gøy i går... (eller kanskje er dette et politisk statement - Ólafur ledet i en årrekke Selvstendighetspartiet, som mange mener har skylda for finanskrisen.)

Leksestund har gull i munn

Reykjavik, torsdag etter skoletid, 20. november. For oss to som er hjemmeværende, er dagens høydepunkt når de to store kommer hjem fra skolen. Da blir det først veldig livlig i huset, men så følger en sjeldent harmonisk halvtime mens Julia og August sitter på kjøkkenet og gjør lekser over en brødskive eller fem. Martha vil gjerne gjøre alt det de store gjør, så hun er kjempefornøyd hvis hun får et papirark og noen fargestifter hun også. På torsdag dro vi til biblioteket på Nordens hus rett etter skolen og gjorde leksene der (bildet).

Takk for lånet!

Reykjavik, torsdag 20. november. Islandske politikeres litt barnslige motvilje mot å stå med lua i hånda når de ber om noe til tross: I dag ble det endelig klart at det Internasjonale pengefond (IMF) gir Island lån - på 2,1 milliarder dollar. Det var også det som skulle til for at de nordiske landene skulle gi klarsignal til et lån på ytterligere 2,5 milliarder dollar. Også Russland, Polen, Færøyene og EU legger penger i potten, slik at den totale hjelpepakken som administreres av IMF er på 10,2 milliarder dollar, i følge Reuters. Hvor mange islandske kroner dette tilsvarer, er det ingen som egentlig vet, siden denne valutaen rett og slett ikke har vært på markedet på en stund, men det blir en del nuller. En av de umiddelbare konsekvensene av krisepakken blir at handelen med islandske kroner kommer til å gjenopptas. Og det er en praktisk fordel for oss som kjøper dem daglig. Men det blir selvfølgelig spennende å se hva kursen blir.

Innenlands krangler islandske politikere om hvem som har skylda. En av de fremste mistenkte, sentralbanksjef David Oddsson, tok i forgårs offentlig til motmæle og hevdet at han hadde advart regjeringen på et tidlig tidspunkt, noe statsminister (og Oddssons partikollega) Geir Haarde kunne bekrefte, mens industriminister Össur Skarphédinsson ikke kunne huske noen advarsel. Utad synes man imidlertid å stå samlet om en total ansvarsfraskrivelse. Som president Ólafur Ragnar Grimsson skal ha uttrykt seg i en fortrolig lunsjsamtale med ambassadørene forleden: det er ikke Island som svikter, det er vennene...

48 timer

Reykjavik, tirsdag 18. november. Det ble ikke tid til de helt store prosjektene med farmor og farfar denne gangen, siden de bare blir i byen i 48 timer. Men i dag fikk vi avskrevet en gammel restanse: Helt siden de var på besøk sist, har August ergret seg over at vi aldri fikk tatt dem med på Perlan. I dag var vi der, og selv om gråværet var tjukt som graut og utsikten deretter, har de nå altså vært der en gang for alle! Dessuten rakk vi et bad med dem i går, og mor/farmor fikk shoppet litt julegaver på Kringlan i dag. Så bare de kommer seg vel av gårde i fire-tida i natt, så kan vi kalle det nok et vellykket besøk.

Noen kommer, noen går

Reykjavik, mandag 17. november. Kvart over åtte i morges var jeg nede og hentet mor og far, som er innom på hjemvei fra besøk hos Anders-familien i New York, på flybuss-terminalen i Reykjavik. Ganske nøyaktig to timer senere avleverte jeg Stener og Helen samme sted, på vei hjem til Oslo. Ett hyggelig besøk ble dermed avløst av et annet. Mor og far drar videre allerede onsdag morgen, men de rekker å lyse litt opp i den mørke november-hverdagen her i Reykjavik - som for øvrig nå for alvor begynner å forberede seg på jul (jf. bildet: julelys i Soleyargata - i mangel av gode avskjeds- og velkomstbilder fra flybussen.)

Gutta på Geysir

Geysir, søndag 16. november. I dag har Stener og August vært på sightseeing langs den gyldne sirkel med Helen. De kom hjem i kveldingen og kunne rapportere om en ikke bare vellykket tur: Varmeanlegget i bussen fungerte ikke, så de måtte vente en times tid på ny buss i Hveragerði, og dermed ble tidsskjemaet forskjøvet, så det var mørkt da de kom til Gullfoss (timene med dagslys er få her nå...) Dessuten var det for få plasser på bussen, og guiden var mer opptatt av å prate (og synge) seg gjennom manuset enn å legge til rette for utålmodige barn og turister. MEN: de fikk med seg selve høydepunktet, Geysir, med tilhørende multimedia-senter, og det var det viktigste!

Ukeslutt

Reykjavik, lørdag 15. november. Ingenting er som lørdag morgen, og særlig ikke når man har utstått en uke med lange dager på skolen med ens beste venn ventende hjemme! Og hva velger man å gjøre når man endelig har litt tid sammen etter ikke å ha sett hverandre på månedsvis? Jo, ser på Disney Channel. Kanskje ikke helt den prioriteringen jeg selv ville ha gjort, men gutta er lykkelige (og hvem er jeg til å dømme, som tilbragte flere timer foran Flash Gordon og Tarzan mens mor og far gikk søndagstur i "The Downs" da vi bodde i England i 1977-78?) Dessuten har de tilbragt en god del timer i lek med Star Wars lego de siste dagene også, og i dag er de på langtur med Steners mor Helen til Landnåmsmuseet i Borgarnes.

Hos tannlegen

Kópavogur, tirsdag 11. november. Etter at August gikk på en lyktestolpe og brakk ei tann tidligere i høst, har vi fått se litt av Islands tannlegevesen fra innsiden. Det likner for så vidt til forveksling det norske, med den lille forskjell at staten her bare betaler halvparten av barns tannbehandling, så vi håper at NAV utland snart innvilger vår søknad om medlemskap i den norske folketrygden. I dag møtte vi mannssterke til nok en kontroll hos tannspesialist i nabobyen Kópavogur, August, Stener, Martha og jeg. Det lille frynsegodet som følger med disse turene, er det påfølgende besøket i den lokale svømmehallen, som er Augusts favorittsvømmehall. Ekstra stas var det selvfølgelig i dag, siden også Stener var med!

Og når det gjelder tanna, er det fortsatt håp om at vi slipper rotfylling - men vi skal tilbake til ny kontroll om seks uker...

Stener har landet

Reykjavik, mandag 10. november. I dag ankom Augusts gode, gamle kompis fra barnehagen, Stener, med mor Helen. August har hatt nedtelling i lange tider, og gjensynsgleden var stor. Den ble ikke mindre av at Stener hadde med to leke-lasersverd, så nå har vi to lykkelige, høytflyvende Skywalkers i huset, og en actionfylt uke foran oss...

Nei! Men til hva?

Reykjavik, lørdag 8. november. Bakrusen etter kjøpefesten begynner å svi, og islendingene er forbannet. Men hva skal de være forbannet på? For fjerde lørdag på rad var det i dag demonstrasjoner i sentrum, men hver demonstrasjon så langt har hatt ulikt - og, i hvert fall for en utenforstående, noe uklart - fokus. Det har også vært tendenser til splittelse blant demonstrantene. Forrige lørdag ble det arrangert to separate demonstrasjoner, en "mot situasjonen" og en annen "for demokratiet" - eller noe sånt. Mange krever statsminsiter (norskættede) Geir Haardes avgang, de fleste mener at sentralbanksjef David Oddsson må gå (hvilket med norske øyne ikke synes helt urimelig, siden han er eks-politiker, og ikke fagøkonom) og alle er sinte på bank-toppene. Men det er bare halvannet år siden forrige Alltingsvalg, der Geir Haardes parti fikk framgang. Den gang var kjøpefesten på høyden, og ingen protesterte, selv om de islandske bankenes ekspansive politikk ikke akkurat var noen statshemmelighet. Så hvem kaster den første stein - og på hvem? Vi kunne selvfølgelig ha gjort det, men siden vi ikke en gang forstår slagordene, finner vi det tryggest å holde oss på en armlengdes avstand...

Et lite skritt for menneskeheten - et kjempesprang for Martha

Reykjavik, torsdag 6. november. Martha tilbakela i dag 2-3 meter på to bein på stuegulvet. Som hovedomsorgsperson har jeg selvfølgelig sett det komme en stund. Den siste måneden har hun stadig vekk stått rett opp og ned uten å holde seg i noe, og ved flere slike anledninger har hun også uforvarende kommet i skade for å ta et skritt eller to - inntil hun oppdaget hva hun faktisk drev på med og falt som en tegnefilmfigur utenfor kanten av et stup. Dagens grensesprengende tolv skritt kom derimot bevisst, målrettet og, ikke minst, i nærvær av Tilla Tvileren (som hittil har vært noe skeptisk til mine optimistiske rapporter om grovmotoriske framskritt). Vi aner konturene av ei jente som vil nå langt her i livet!

Drømmer til Norge

Reykjavik, onsdag 5. november. Mens det ble skrevet historie i USA i og med Obamas strålende valgseier i natt, har islandske medier også øye for de nærere ting. Morgunblaðið kunne i dag melde at et ikke nærmere navngitt norsk firma har kjøpt 100 tonn islandsk lakrissjokolade, blant annet av merket Draumur. I følge talsmannen for sjokoladeprodusenten Freyja (som meg bekjent ikke er beslektet med en norsk produsent med liknende navn), er nordmenn så begeistret for denne sjokoladen at det norske firmaet muligens vil kjøpe enda mer senere (men kronekursen er nok også en faktor bak kjøpet av dette partiet). Det kan i hvert fall undertegnede nordmann underskrive på, Draumur er min absolutte islandske yndlingssjokolade (og det er mye god sjokolade her). Den har tidvis vært å få på enkelte Deli de Lucaer, men nå skulle det altså bli nok til noen og enhver der hjemme til jul. Nærmere bestemt drøyt 20 gram per hode. Gled dere!

Konkurranse: En Draumur til den som først finner ut hvilket norsk firma det dreier seg om.

Do the right thing!

Reykjavik, tirsdag 4. november. Så var det presidentvalg i USA, eller Bandaríkin som det heter på islandsk (på bildet: kjedelig pressefoto av ambassaden i Reykjavik, siden jeg ikke fikk lov til å ta noen mer festlige illustrasjonsbilder der selv). Det er vanligvis ikke plagsomt mye utenriksstoff i islandske medier (med mindre det finnes en direkte kopling til Island eller islendinger: en islending som pådro seg salmonella på sydentur var for eksempel førstesidestoff tidligere i høst). Men presidentvalget er unntaket som bekrefter regelen - alle viktige debatter og taler har gått direkte på islandsk tv, og i natt overfører den islandske rikskanalen valgvake fra CBS. Så har man også en følelse av å være nærmere USA her enn i noe annet europeisk land jeg har vært i. Amerikanernes militære nærvær på Keflavik-basen var riktignok aldri særlig populært blant islendingene. Men amerikansk forbruksmønster og livvstil overtar de uten å blunke. Bilene er store og mange, og brukes uansett hvor kort eller langt man skal forflytte seg, utvalget i dopapir og frokostblandinger på supermarkedene er enormt, alle innkjøp gjøres på svære (folkemengden tatt i betraktning) shoppingsentre, og rare og morsomme små, private initiativ blomstrer og verdsettes som i få andre europeiske land. Mye av dette skyldes sikkert at Island er nærmere USA rent fysisk, men noe skyldes kanskje også et mentalt slektskap: både islendingene og amerikanerne var i sin tid flyktninger fra Europa og nybyggere på upløyd mark...

I disse dager blåser det en rødgrønn vind over Island, og det vanligvis så mektige, konservative selvstendighetspartiet taper kraftig på meningsmålingene til sosialdemokratene og det rød-grønne venstrepartiet. Markedsliberalismen som ideologi er diskreditert i kjølvannet av bankkrisen, og islendingene, som amerikanerne, trenger change. Så la oss håpe amerikanerne tar det første skrittet i riktig retning i natt!

En broder i nød

Reykjavik, mandag 3. november. Norge er populært på Island for tida. En meningsmåling i Fréttablaðið, Islands største (gratis-)avis, i forrige uke vista at nesten 60 % av befolkningen på Sagaøya anser Norge som Islands bestevenn i verden (mens bare 13 % holder på nest-beste Danmark). I dag er Jonas Gahr Støre på besøk i landet, og jeg var og hørte ham snakke om "Iceland and Norway, friends in the high North" for en fullsatt festsal på Universitetet. Støre var som vanlig på høyde med situasjonen og vel så det, og erklærte blant annet at "Norway will stand by a brother in need!" - uten at han gikk noe nærmere inn på detaljene. Men vi føler oss vel likevel en smule roligere. Så hastet ministeren videre for å se på jordvarmeanlegg, før han flyr hjem i ettermiddag, og middagen i kveld som vi kanskje hadde klart å snike oss med på, ble desverre avlyst...

Siste! Finansdepartementet (det norske) melder i skrivende stund at regjeringen vil gi Island et langsiktig lån på 500 millioner euro (4,25 milliarder norske kroner).

Fire på graven (men ikke halv fem i Industrigaten...)

Reykjavik, Allehelgensdag. Man opplever mye spennende i utlandet, men det er jo ikke til å stikke under en stol at man går glipp av enkelte ting også. En begivenhet vi ikke får med oss i år, er den årevisse Ustvedt-samlingen på Vestre Gravlund, etterfulgt av familiemiddag i Industrigaten. For å komme i litt allehelgensstemning likevel, gikk barna og jeg innom gravlunden i Reykjavik på vei til svømming i dag. Været var det ingenting å si på, det var gråvær og regn, som det nesten alltid er i Oslo på Allehelgensdag. Helt det samme ble det likevel ikke. Men vi fikk deilig søndagsmiddag tilberedt av Vibeke og Tor, som drar tilbake til Norge i morgen, som en god erstatning.

Bursdag på landet

Reykholt, lørdag 1. november. Verden er ikke så stor, og Island er enda litt mindre. På ferja over i sommer ble Julia kjent med en norsk jente som heter Marie. I land i Torshavn hilste vi så vidt på hennes familie, et norsk par med tre barn som bor og studerer/jobber på Island. Noen dager senere traff Julia tilfeldigvis den samme jenta igjen på Snorristova, der vi var innom på kjøreturen over Island. Og noen uker etter dette traff vi hele familien på sauesankings-happening langt ute i gokk. Senere har Tilla truffet mammaen, som er nordist og heter Evy, i embeds medfør, og i dag var vi budne hele gjengen på Maries 8-årsdag på Reykholt, halvannen times kjøretur nordøstover. Det var hyggelige folk og hyggelig selskap. Og så fikk vi noen tips fra mer erfarne eksil-nordmenn - så som hvor man kan kjøpe geitost og hvordan man baker lomper. Pappa Bjørn var også i god gang med produksjon av fenalår og pinnekjøtt basert på lokale råvarer. Så hvis vi er heldige blir det litt til overs til ordentlig norsk julemat til oss også...