Søndag i Laugardalur

Laugardalur, søndag 31. august: Etter ganske nøyaktig en uke i vårt nye hjem fikk vi i dag våre første gjester: Svigerstefar Ingo med kone Góa kom på frokostbesøk for å inspisere leiligheten. Etter en bedre frokost dro vi på søndagsutflukt til fornøyelsesparken Fjölskyldu- og húsdyragarðsins i Laugurdalur, rett utenfor sentrum. Været var usedvanlig pent og fornøyelsene mange. Et høydepunkt var kanskje en liten kjøreskole à la Legoland (dog befriende mye mer anarkistisk lagt opp). Et bra sted å tilbringe en godværsdag med ikke altfor store barn! Vi avsluttet selvfølgelig turen med et besøk i Reykjaviks (og Islands) største bad, Laugardalslaug. Veldig bra det også, selv om barna syns det var litt mye regler der. Dessuten var 86 metersvannsklia stengt for reparasjon...

Laugardagur på laug

Seltjarnarnes, lørdag 30. august: Etter å ha fått med oss Amigo MGP junior spesial på NRK1 (klokka 1630 lokal tid), brukte vi resten av lørdagskvelden til å teste nok et bad: Seltjarnarneslaug. Seltjarnarnes er den ytterste spissen av det neset Reykjavik sentrum ligger på, knapt to kilometer hjemmefra, men likevel ganske landlig. Badet var veldig bra, med alle fasiliteter: utendørs svømmebasseng, plaskebasseng med leker for Martha, vannsklie for store og veldig store barn, prima dampbadstue og et passende utvalg av heiturpotturer (den varmeste opp mot 45º C). Og, ikke minst, enkelte garderobedetaljer som August og pappa setter stor pris på, blant annet badebuksesentrifuge og et utvalg av hår- og fotfønere. Det eneste som manglet var pølsekiosken utenfor. Det blir ikke siste gang vi tar kveldsbadet på Seltjarnarnes.

Hold på hatten!

Reykjavik, fredag ettermiddag 29. august: Man har jo hørt så mangt om været her i byen, så vi var forberedt på det meste. Hittil har været vært skiftende og relativt uproblematisk, daglige regnbyger, men også lange perioder med sol. Men i natt kom vinden. Det pep og ulte i vegger og tak og knirket faretruende i stormkroker, og barnevogna, som jeg hadde vært uforsiktig nok til å sette igjen i portrommet i går kveld, lå spredt over hele bakgården. På vei hjem fra skolen, over plassen foran Hallgrímskirkja, hadde Julia og August sin fulle hyre med å holde på barnevogn med Martha i.

På post for Nordens sak

Reykjavik, fredag 29. august: Selve grunnen til at vi dro til Island, Tillas sendelektorat i norsk ved universitetet, er godt i gang. Det tegner til å bli en kremjobb på alle måter. Hun har fått stort og lyst kontor i Norræna húsið, den lokale bastion for nordisk samarbeid, tegnet av Alvar Aalto. Det er et fantastisk fint hus, med et bra bibliotek med bøker på alle nordiske språk, en hyggelig liten kafeteria, ferske aviser og tidsskrifter og rom for varierende kulturbegivenheter i nordisk samarbeids ånd. Huset feirer 40-årsjubileum i disse dager, så det er mye som skjer der nå.

Norskstudentene er p.t. relativt få, noe som selvfølgelig ikke er positivt sett fra norske myndigheters side (de betaler lektoratet), men det medfører jo litt mindre jobb for Tilla. Vi regner uansett med at hun gjennom god markedsføring av norsk språk og kultur vil få opp studenttallet betraktelig i løpet av sitt åremål. Utover undervisningen består norsklektorens arbeid i ulike former for kultursamarbeid med den norske ambassaden og med de andre nordiske lektorene. Neste uke skal for eksempel Wergelandsjubileet markeres, og utover høsten skal neste års Hamsunjubileum planlegges.

Håndballfeber

Reykjavik, torsdag 28. august: I går kom de islandske håndballgutta hjem fra OL, og kjørte i åpen lastebil gjennom vår bydel. Som gode islendinger var vi selvfølgelig til stede.

Skolestart

Reykjavik, onsdag 27. august: Julia og August har i dag sin tredje skoledag på Austurbæjarskólinn. Ingen gråt eller tenners gnissel så langt, men det er selvfølgelig ikke bare-bare å tilbringe mange timer daglig på et sted der du ikke kjenner noen og ikke engang skjønner hva de sier. August sitter riktignok ved siden av en grei jente som han forstår, og som "sier fra når jeg gjør noe galt", og læreren hans snakker islandsk-dansk, som lyder omtrent som norsk. Ellers klager han litt over at skolen er kjedelig, og at oppgavene er så lette at "en førsteklassing kunne klart dem". Femte klasse er derimot ikke noe teselskap. Julia starter skolen fem over åtte hver dag og holder på i sju skoletimer (dog med mange praktiske fag, blant andre ukas antatte høydepunkt i morgen tidlig: svømming). Hun vil få karakter i alle fag, inkludert orden og oppførsel. Både Julia og August sier at lærerne er strengere enn hjemme. Men klokka to er skoledagen over for begge, og man kan slappe av i en heitur pottur eller foran Disney Channel...

Burgers med svigers

Reykjavik havn, søndag 24. august: Som takk for oss inviterte vi svigerstefar Ingo på Hamborgarabúllan i Reykjavik havn. Búllan er noe så sjeldent som en hjemmeodlet islandsk hamburgerminikjede (vi har også spist på Akureyri-filialen). Innehaveren, Tommy, var typisk nok frukten av en forbuden romanse mellom en amerikansk soldat på Keflavik-basen og en islandsk jente på slutten av 1940-tallet. Etter noen år i sitt fedreland dro han tilbake til Island og startet hamburgerresturant, slo seg opp og begynte med hoteller, gikk konkurs og er nå tilbake der han startet. Veldig gode burgere i en vellykket og gjennomført amerikansk diner-atmosfære. Etter måltidet kom vi ut til en praktfull regnbue, og i enden av den stod to gullunger.

Siste etappe

Reykjavik, søndag 24. august: Etter å ha tråkket svigerfar Ingo med familie (kone Góa, sønn Jónas og hund Oliver) på tærne i en uke var det nå endelig klart for siste etappe: de omkring 1000 meterne fra Ingos leilighet i Bárugata i Vesturbæinn (vestkanten) til vårt nye hjem i Óðinsgata 30 i Austurbæinn (østkanten). Ingenting å utsette på vertskapet i Bárugata, men det var nå godt å komme i eget hus, da. Fint hus er det òg, noe slitt, men en god del romsligere enn hva vi er vant til hjemme, i et av Reykjaviks hyggeligste strøk. Julia og August får hvert sitt rom, i tillegg har vi kontor/gjesteværelse, stue, kjøkken, spisestue, balkong, bad, entré, en ekstra do, egen vaskekjeller og en liten hage. TVen – med en ekstrem mengde kanaler (inkludert NRK1 og NRK2!) – står inntil videre på Augusts rom, til hans umåtelige glede, mens Julia har husets beste utsikt. Martha sover hos mamma og pappa.

Route #1

Den islandske ringveien, torsdag 14. til lørdag 16. august: Kjøreturen over Nord-Island gikk stort sett smertefritt for både folk og kjøretøy. Vei nr. 1 – som går rundt hele Island – er for det meste asfaltert og stedvis nokså bra. En betydelig utfordring er de lumske grøftekantene, men etter hvert lærer man seg å kjøre midt i veien som de innfødte, og da går det greit så lenge det ikke kommer møtende islandske børstraktorer i 120 km/t. Og det gjør det ikke så ofte. For øvrig er det ikke å anbefale å ta for mange avstikkere på mindre uasfalterte veier (for eksempel den over Möðrudalsfjall) hvis man har en lav bil med tohjuls trekk.

På veien var vi innom tre bad (Mývatn, Akureyri og Borgarnes – som alle fikk god karakter i Julias svømmehall-evauleringsskjema), to museer (Snorrastofa på Reykholt og Landnámssetur Islands i Borgarnes – et must for små og store sagaentusiaster!) og tre geologiske severdigheter (boblende svovel- og gjørmepøler på Hverir, lavalandskapet Dimmu Borgir – som tør være kjent blant goth-fans – og ”pseudokratere” – kratere som dannes av eksplosjonen som oppstår når varm lava treffer kaldt vann - i sørenden av Mývatn). Vi overnattet en natt på et helt ok vandrerhjem på Myvatn og en natt hos Tillas ste-tante Lilja på Reykholt.

Land i sikte

Seyðisfjörður, torsdag 14. august: Etter ganske nøyaktig to late døgn om bord – for Julias og Augusts vedkommende stort sett tilbrakt i skipets badebasseng – fikk vi det første glimt av vårt nye hjemland torsdag formiddag. Innseilingen gjennom Seyðisfjörður var uforglemmelig. Vi feiret landkjenningen med en bedre lunsj på Seyðisfjörðurs ærverdige Hótel Aldan før vi tok fatt på de 70 milene til Reykjavik.

I vesterled

Nordsjøen/Nord-Atlantern tirsdag 12. og onsdag 13. august: På andre forsøk rakk vi MS Norröna fra Bergen i retning Færøyene og Island. Båtturen gikk over alle forventninger (som riktignok var temmelig dystre), været var strålende og båten trivelig med lav danskebåtfaktor. Under overfarten fikk vi erfare at rederiets urimelige og ensporede fokus på å overholde rutetidene kunne skape problemer for flere enn oss; i Torshavn seilte vi fra en uunnværlig messesjef, som dermed måtte fraktes ut til båten i helikopter. Til stor jubel for passasjerene, som dermed fikk spritet opp en nydelig seilas mellom små og store færøyer med litt ordentlig Orions belte-stemning.