Nok en Norgestur

Ås, lørdag 31. januar. For tredje gang siden vi flyttet til Island, er jeg på besøk i fedrelandet. Denne gangen har jeg med meg Martha, som jo er fast inventar på disse turene, og August, som er førstereisgutt. Derfor blir det også særlig Augusts sosiale behov som står i sentrum denne gangen. Han skal tilbringe en dag i sin gamle klasse på Bolteløkka, i tillegg til diverse kameratbesøk. Jeg skal på møter i Helsedirektoratet, og ta mørkekjøring, mens Martha stort sett kommer til å holde fortet med farmor og farfar her på Ås.

Ikke for å skryte...

Austurbæjarskóli, torsdag 29. januar. ...som barna pleier å si når de skal skryte av noe, men: Som barn av 70-tallets "alle-barn-er-like-flinke"-pedagogikk, ble vi litt sjokkert da vi i høst fikk høre at Julia kom til å få karakterer i alle fag. Nå viser det seg at også andreklassinger får karakterer, så denne uka kom både August og Julia hjem med karakterkort. Rent bortsett fra at jeg prinsipielt syns de er for unge til å få karakterer på skolen, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg er stolt og imponert over resultatet. Jeg skal ikke gå i detalj, men nevner at August blant annet utmerker seg i håndarbeid, matte og leseforståelse, Julia i islandsk som andrespråk, engelsk og heimkunnskap. Flinke barn!

Icelandic news in English - more or less

Reykjavik, onsdag 28. januar. La meg benytte anledningen, i disse dramatiske tider i islandsk politikk, til å slå et lite slag for nettstedet newsfrettir.com. Det er, som overskriften forkynner, islandske nyheter, hovedsaklig fra Morgunblaðið og Fréttablaðið, oversatt til engelsk. Oversettelsene ser ut til å være gjort ord for ord, uten nevneverdige hensyn til syntaks. Resultatet er selvfølgelig et halsbrekkende engelsk, men også en prisverdig nærhet til kilden og originalspråket. I tillegg oppdateres disse nettsidene oftere, og inneholder flere nyheter, enn de mer blankpolerte konkurrentene http://www.icelandreview.com/ og http://www.icenews.com/. Historien bak nettstedet, i hvert fall slik den blir fortalt av opphavskvinnen (hvis identitet forblir ukjent), sier også litt om islandsk gå-på-vilje: prosjektet ble startet som en mulig ny inntektskilde da hun mistet jobben i oktober. Det spørs om prosjektet skaffer henne så mange oversetteroppdrag, men vi får håpe hun får lønn for strevet ad andre veier...

Lik i lasten

Reykjavik, mandag 26. januar. Islandskkurset mitt fikk en ny dimensjon etter at jeg oppdaget at læreren min, Erla, i sin tid spilte en nøkkelrolle i en av islandshistoriens største og mest skandaliserte kriminalsaker - den såkalte Geirfinnsaken. Saken var komplisert, og kildene er nesten utelukkende på islandsk, men så vidt jeg har klart å bringe på det rene, var hendelsesforløpet omtrent som følger:

I desember 1975 ble Erla, den gang 20 år gammel, og samboeren hennes Sævar arrestert, mistenkt for å ha svindlet televerket for en betydelig pengesum. Av ukjente grunner ble de også avhørt om en halvannet år gammel forsvinningssak, den såkalte Guðmundur-saken. Etter en ukes avhør innrømmet Erla å ha sett sin samboer og tre andre menn bærende på en sekk som "kunne" ha inneholdt et lik. (I ettertid hevdet Erla at hun under avhørene ble forespeilet at hun ikke ville få se sin 10 uker gamle baby igjen før hun oppga noen opplysninger i saken. Også samboeren hevdet å ha vært utsatt for tvilsomme avhørsmetoder.) Erla ble umiddelbart satt fri, mens de tre mennene hun oppga å ha sett, ble arrestert. Én av disse avga en forklaring for politiet der han i detalj beskrev hvordan han og de tre andre hadde drept Guðmundur og siden kvittet seg med liket. Det viste seg raskt at en rekke detaljer i tilståelsen var beviselig feil, men vitnet justerte sin forklaring tilsvarende etterhvert. (I ettertid har en rekke andre tvilsomme punkter knyttet til denne sentrale forklaringen kommet for en dag.)

I januar 1976 ble personene som var involvert i Guðmundursaken avhørt om en annen gammel forsvinningssak, nemlig Geirfinnsaken. Igjen var Erla den første som tok bladet fra munnen, og forklarte at samboeren Sævar ofte hadde skrytt av å vite alt om Geirfinnsaken. Videre avhør førte til fire nye arrestasjoner. Men disse fire var - i motsetning til de fire i Guðmundur-saken - presumptivt respektable borgere. En av dem var en internasjonalt kjent basketballspiller og halvbror til Erla. Disse fire satt varetektsfengslet i over hundre dager, før Erla sørget for en mildt sagt overraskende vending i saken i mai 1976: Hun hevdet nå egenhendig å ha skutt Geirfinnur med en hagle.

Erlas tilståelse slo ned som en bombe i islandsk offentlighet og Erla ble demonisert i media. Man mente også at saken var altfor rå og komplisert for islandsk politi, og topp-ekspertise ble derfor hentet inn fra Tyskland: kriminal- og terroreksperten Karl Shütz. Shütz prøvde først å bygge saken ved hjelp av laboratorietekniske metoder. Da det mislyktes (påtalemaktens sak inneholder visstnok ikke ett eneste teknisk bevis), falt han tilbake på avhør av vitner/mistenkte. Shütz klarte å finne et nytt nøkkelvitne - i følge ham selv det eneste troverdige vitnet i hele saken, siden samtlige andre involverte til stadighet endret forklaring. Ved hjelp av det nye vitnet ble påtale reist i februar 1977. I desember samme år ble til sammen seks personer - blant dem Erla og Sævar - dømt for drap og medvirkning til drap på Guðmundur og Geirfinnur.

Det er vel tvilsomt om vi noengang får vite hva som egentlig skjedde med Guðmundur og Geirfinnur, men ett synes nå sikkert: saken mot deres påståtte drapsmenn var en skandale. I mangelen på lik, mordvåpen, eller andre tekniske bevis, ble hele saken bygget på forklaringene til de tiltalte - forklaringer som beviselig til dels framkom ved hjelp av ulovlige etterforskningsmetoder, som til stadighet ble endret, og som alle er trukket tilbake i ettertid.

Både Erla og Sævar sonet sine dommer. Sævar, som hele tiden har bedyret sin uskyld, kjemper fortsatt for renvasking. En begjæring om gjenopptakelse ble avvist av Høyesterett i 1997, til tross for at retten slo fast at avhørene av ham hadde vært ulovlige. Erla flyttet utenlands etter soningen og ble der i mange år, men kom til slutt, som islendinger flest, hjem. De siste årene har hun studert, blant annet filosofi, på universitetet. I høst kom selvbiografien hennes (bildet), og på kveldene underviser hun altså nye landsmenn - blant dem meg - i islandsk.

Þorrablót

Reykjavik, søndag 25. januar. Vi er 3 dager inn i den måneden som i den gamle islandske kalenderen ble kalt Þorri (etymologien er uviss, men navnet har muligens med guden Tor å gjøre). På denne tiden av året var det for lengst slutt på ferskmaten i det tradisjonelle bondesamfunnet. Det eneste som var igjen å spise var ekstrem-konservert restemat, så som melkesurnede sauetestikler, råtten hai, syltede sauehoder og ulike typer innmat. Av obskure grunner har denne menyen overlevet introduksjonen av både hermetikk, frysetørring og kjøleskap, og Þorrablót - et festmåltid bestående av nevnte delikatesser, skylt ned med rikelige mengder brennivín - hører til blant de prøvelser den skal gjennom som god islending skal bli! August, Julia og jeg grep sjansen da vi i dag ble invitert på blot til våre faste leverandører av islandske tradisjoner, Ingo og Góa, mens Tilla påfallende raskt meldte seg frivilling til å være hjemme med syk Martha...

Til "skogs"

Öskjuhlið, lørdag 24. januar. Som kjent er det knapt med skog på Island. Men det finnes en og annen liten treklynge, som regel plantet, som islendingene kaller "skog" uten å blunke. I dag gikk barna og jeg tur gjennom en av disse treklyngene i bakkene opp mot Perlan. Så hadde vi spisepause på kaféen på Perlan, før vi gikk ned igjen gjennom "skogen" til sjøen. Glimtvis var det nesten så vi kunne innbille oss at vi gikk helgetur til Skjennungstua. Men aldri helt.

På skolebenken

Reykjavik, fredag 23. januar. Det lar seg ikke lenger stikke under en stol at jeg er familiens sinke i det islandske språk. Julia ser ut som hun helst vil synke i jorda når jeg forsøker å veksle noen ord med venninnene hennes, og de tre-fire parlør-frasene jeg lærte meg tidlig i høst imponerer ikke lenger noen. Forrige uke startet jeg derfor på islandsk-kurs på Alþjóðahús ("allfolkshus" = internasjonalt senter) sammen med et tjuetalls andre fra nær og, særlig, fjern. Kurslederen går grundig til verks, noe som sikkert er lurt gitt deltakernes brokete språkbakgrunn. I går brukte vi for eksempel en halvtimes tid på å terpe på forskjellen på L- og R-lydene, til beste for sørøst-asiatene. Og den sentrale diftongen "øy", som mange sliter med, er blitt en fast post. Det finnes nok islandsk-kurs i byen der jeg hadde lært mer islandsk. Men underholdsningsverdien er det ingenting å si på!

The natives are restless

Reykjavik, torsdag 22. januar. For tredje dag på rad lyder trommer, luftvernsirener og raketter fra plassen foran Alltinget, der demonstrasjonene mot regjeringen foregår. Helt siden kreppan inntraff i høst, har det vært ukentlige markeringer hver lørdag, men etter at Alltinget møttes igjen etter juleferien på tirsdag, har demonstrasjonene pågått så å si sammenhengende. I motsetning til sist jeg rapporterte om saken, står demonstrantene nå samlet om to klare krav: regjeringen må gå av, og det må skrives ut nyvalg. Temperaturen er også i ferd med å bli uvanlig høy, og politiet har tatt i bruk tåregass mot demonstranter for første gang på Island siden 1949. Men det er makt i de knyttede never: tidligere i dag uttalte nestlederen for det regjerende Selvstendighetspartiet, som etter manges mening er selve ondets rot, at partiet innser at det blir nyvalg "i løpet av året". Så mye nærmere en revolusjon tror jeg ikke jeg kommer noen gang...

Martha-nytt

Reykjavik, onsdag 21. januar. Det har blitt stadig mer åpenbart - blant annet ved besøk i svømmehaller - at Martha har behov for å treffe jevnaldrende. I dag tok vi derfor mot til oss, Martha og jeg, og dro på Foreldramorgun i Hallgrímskirkju. (Foreldramorgun er det islandske alternativ til "åpen barnehage": et sted der vi hjemmeværende og, ikke minst, våre barn, kan treffe likesinnede.) Det ble en kjempesuksess, særlig for Marthas vedkommende: I to samfulle timer henvendte hun seg ikke til meg overhodet, men fartet rundt, høyt og lavt blant andre småbarn. Selv om de ikke akkurat leker sammen i den alderen, er det tydeligvis viktig å ha noen å leke ved siden av! Høydepunktet var likevel sangstunden til slutt, der vi etter beste evne sang kristne barnesanger på islandsk med armbevegelser til. Leder for hele seansen, Jódís, er for øvrig en gammel kjenning av Myklebostene og mor til en klassekamerat av August.

Bra dag

Reykjavik, søndag 18. januar. Sjeldent godt vær i Reykjavik i dag, og siden vi også har Norgesbesøk, benyttet vi anledningen til en skikkelig runde i byen. Først så vi en morsom utstilling med den islandske pop-kunstneren Erró, så tok vi en pølse på Bæjarins Beztu, så gikk vi tur på Seltjarnarnes (der lumske dønninger holdt på å ta Julia - men hun slapp heldigvis med skrekken og klissvåte klær), så dro vi i bad (noen i Kópavogur, andre på Seltjarnarnes), før vi avsluttet med hamburgermiddag på Hamborgara Búllan. En bra dag!

Endelig Ada

Reykjavik, fredag 16. januar. Endelig var det Julias tur til å få venninnebesøk hjemmefra. Hun har ventet lenge på dét, og var ikke så lite misunnelig da August hadde besøk av Stener i høst. Men på onsdag ankom klassevenninne fra Bolteløkka, Ada, med mor Cathrine. De blir til mandag. På programmet står først og fremst bading, selvfølgelig, men et høydepunkt var også da Ada var med Julia på skolen i dag.

Kornelias 19 bud

Reykjavik, mandag 12. januar. Juleferien er ubønnhørlig over. I anledning nytt skolehalvår har Augusts klasseforstander Kornelia kunngjort nye klasseregler. De overlater ikke så mye til fantasien:

1. Være snille mot hverandre, ikke mobbe.
2. Vise tillit.
3. La andres ting være i fred.
4. Lyde læreren, alltid.
5. Ikke være stygg i munnen.
6. Være stille i timene og rekke opp hånda hvis man trenger hjelp.
7. Ikke avbryte hvis en annen har ordet.
8. Ikke forlate skolegården i skoletiden.
9. Bare ha med ting på ha-med-dagen.
10. Ikke skade andre.
11. Ikke komme for sent til timen.
12. Forbudt å dra av seg selv eller andre buksene.
13. Ta godt vare på skolen.
14. Ta godt vare på klasserommene.
15. Ikke ha med penger i utide.
16. Ha med sunn og god skolemat - alltid.
17. Forbudt å skrøne.
18. Forbudt å kysse andre på skolen.
19. Ikke hevne seg.

DAMN good coffee!

Reykjavik, torsdag 8. januar. Reykjaviks beste kaffe - nest etter den her i Óðinsgata 30 - får du på et hyggelig, nyåpnet lite kaffebrenneri, gunstig plassert rett ved barnas skole. Kaffismiðja Íslands er et kaffebrenneri i ordets rette forstand: innehavere Sonja Björk Grant og Ingibjörg Jóna Sigurðardóttir (begge visstnok tunge navn i kaffekretser) brenner faktisk bønnene selv på en diger, rosa kaffebrenner plassert midt i lokalet. Et annet lite pluss ved dette stedet er at de konsekvent spiller vinyl. Kaffebrenner, kverner, espressomaskiner og annet utstyr har sikkert kostet flesk, og det er bare å håpe at dette seriøse initiativet overlever kreppan. Det skal i hvert fall ikke stå på oss!

Trettende dag jul

Reykjavik, tirsdag 6. januar. Så var det trettende og siste dag jul. Mens islendingene benytter anledningen til nok et spektakulært fyrverkeri, er vi her hjemme så smått i ferd med å kvikne til etter de siste dagers begredeligheter. Sett bort fra denne litt traurige avslutningen på juleferien, har familiens første jul i utlendighet vært en hyggelig opplevelse. Mange, både familie og venner, var selvfølgelig sårt savnet, men vi har også hatt hatt mange besøkende hjemmefra: svigermor Tone har utgjort en veldig hyggelig del av husholdningen i nesten to uker, og vi har hatt mange festligheter på kryss og tvers med svigerinne Lilja og hennes familie, som holdt hus hos stesvigerfar Ingo, noen steinkast unna. På bildet sitter tre generasjoner Myklebost og koser seg på kafé Mokka (en Reykjavik-institusjon som er vel verdt et besøk) dagen før Tones avreise.

Tilla 37

Reykjavik, mandag 5. januar. I dag burde det ha vært Tillas tur til en behørig markering av bursdagen sin, men skjebnen ville det annerledes: Hele familien er totalt slått ut av omgangssyke. Det begynte for to dager siden, da Martha ble syk. I går kveld var det min tur, i natt ble Julia dårlig og i morges klarte bursdagsbarnet bare såvidt å krabbe ned til den lemfeldige bursdagsfrokosten vi andre med nød og neppe hadde klart å dekke på. Martha har ettehvert begynt å kvikne til, så hun stod alene for feststemningen i dag. Vi andre får ta igjen det forsømte en annen dag.

April 5

Reykjavik, fredag 2. januar. Rundt nyttår kommer bursdagene i familien tett som hagl, og i dag var det April sin tur. Hun har vært så vennlig å ta turen til Reykjavik for å feire fem-årsdagen sin, noe vi alle - ikke minst fetter August og kusine Julia som her flankerer bursdagsbarnet - satte STOR pris på! Adresse for dagen var Bárugötu, hvor vi spiste nydelige rundstykker og deilig kake; før festen fortsatte med bursdagsbad i Vesturbæjarlaug. En aldri så liten begivenhet var det også at Ingo var med og badet i sitt lokale bad for første gang siden hjerneslaget for sju år siden!

Forfengelighetens fyrverkeri

Reykjavik, 1. nyttårsdag 2009. Atskillig spenning har knyttet seg til årets utgave av Reykjaviks verdensberømte nyttårsfyrverkeri. Man kunne nemlig frykte at nyttårsrakettene ville være en selvsagt salderingspost for et folk på konkursens rand. Lille Islands fyrkverkeriforbruk er tydeligvis stort nok til å utgjøre en faktor i produsentnasjonen Kinas økonomi, i hvert fall har avisene rapportert om skreddersydde kredittordninger fra produsentenes side, for at handelen skal gå sånn noenlunde som normalt. Og så vidt jeg kunne bedømme, virket kreditten som den skulle. Det har vært et tiltagende rakettspetakkel i byen siden første salgsdag for noen dager siden, og det nådde et helt utrolig klimaks ved i går kveld. Da var det høykvalitetsfyrverkeri å se i alle himmelretninger hele kvelden, bare avbrutt av én times total stillhet klokka halv elleve, da hele nasjonen var inne og så på det årlige komishowet Áramótaskaupið. Selv nøyde vi oss med stjerneskudd, smell-bon-boner og et etter forholdene beskjedent rakettbatteri av merket Guðrun Ósvivsdóttir (en person fra Laksdølasagaen; man kunne også få kjøpt diverse andre sagafigurer, eller, nytt av året, banksjefs- og regjeringspakker for den som ønsket å blåse ut litt aggresjon mot de kriseansvarlige). Man stusser selvfølgelig litt over islendingenes prioriteringer i disse krisetider, men det var like fullt en fantastisk opplevelse!