Fingerbad og sjakk

Seltjarnarnes, søndag 28. februar: Overfloden av varmt vann på Island gir seg utslag i mye fantasifull luksus. Som for eksempel dette lille fotbadet i strandkanten langs turveien på Seltjarnarnes, ved siden av bydelens varmtvannsbrønn, og med Esjan i bakgrunnen. Her kan turfolk bade trøtte føtter i kroppstemperert vann. August, Julia og jeg hadde ikke særlig trøtte føtter da vi stakk innom der på vei til akebakken i formiddag, og det var dessuten ganske surt, så vi nøyde oss med å dyppe fingrene. Etterpå dro vi i bad.

På hjemveien kikket vi innom rådhuset i Reykjavik, der svoger Aleksander deltar i sjakkmesterskapet Reykjavik Open denne uka. Aleksander er hvit; August følger spent med i bakgrunnen:

April kom med vinteren

Reykjavik, lørdag 27. februar: Lilja og familie ankom Reykjavik denne uka og hadde med seg den norske vinteren. Snøen har lavet ned i enorme mengder de siste dagene, til ergrelse for de som hadde håpet å få en smak av vår i Reykjavik, men til glede for norske barn i eksil. Dessuten hadde Lilja også med seg April, og det ble et gledelig gensyn mellom fetter og kusiner i dag. De tre har holdt på fra morgen til kveld, og kommer trolig til å fortsette, frykter jeg, et stykke utover natten. Resten av Aprils familie bor i Bárugata hos Ingo og Góa, og vi har ikke sett stort til dem forløpig - mest på grunn av Marthas skumle virus. Men de blir i byen fram til torsdag, så familefesten er ikke over.

Mathias og Tor Arve

Reykjavik, torsdag 25. februar. Mathias og Tor Arve er på besøk denne uka, og har allerede rukket over mye: det obligatoriske kveldsbadet etter ankomst mandag, gullruta på tirsdag, fot- og badetur i Reykjadalur i går (bildet) og hamburger på Búllan i går kveld. Veldig hyggelige og entusiastiske gjester er de, begge to, men særlig må jeg si at Mathias utgjør en sjelden kombinasjon av ekstrem vulkanologisk interesse og badeglede som Island er som skapt for.

Sykdom i Smáragata

Reykjavik, tirsdag 23. februar. Sykdom herjer i Smáragata 1. Verst har det vært med Martha, som i går fikk konstatert RS-virus etter lengre tids hangling, og antakelig lungebetennelse. Alarmen gikk i går ettermiddag etter at en snørrprøve (som var ekstremt ubehagelig å ta for den stakkars lille) var ferdiganalysert. Heldigvis ble hun mye bedre så fort antibiotika-behandlingen kom i gang, så det ser ut til at hun slipper innleggelse (som ellers hadde vært nødvendig, i følge legen). Nestemann ned ble Julia, som har vært hjemme med sår hals og dårlig form i dag , men heldigvis ingen tegn til lungebetennelse. August har ridd han av så langt.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: I dag har Tilla vært hjemme med jentene, og i de lysere øyeblikk, mellom hostekuler og tvangsmedisinering, tror jeg de hadde det ganske koselig.

Dei gamle fjelli

Reykjavik, mandag 22. februar: I dag gikk starten for mitt lenge planlagte bildedokumentasjons-prosjekt "Dei gamle fjell i syningom". Prosjektet går ut på å teste Ivar Aasens påstand om at dei gamle fjell i syningom alltid er eins å sjå, empirisk. Dette gjør jeg ved å ta en serie bilder av Reykjaviks "merkestein", Esjan, fra samme vinkel til samme tid av døgnet, med ujevne mellomrom i en måned eller to framover. Følg prosjektet eller les mer om studiedesign her eller ved å følge Esjan-lenken i margen!

Konudagur

Reykjavik, søndag 21. februar: I dag er det konudagur, konas dag, på Island. Den kan likne til forveksling på morsdagen hjemme, bortsett altså fra at det er fokus på koner snarere enn mødre, og at noe mer av det formelle ansvar for feiringen faller på meg. Uansett skal det selvfølgelig lages frokost, gis blomster og presanger og ellers gjøres generell stas på koner dagen igjennom.

Den tilsvarende mannens dag heter bondadagur, husbondens dag, og fant sted for en knapp måned siden. Så det jevner seg ut i det lange løp.

Smektende svisker

Reykjavik, fredag 19. februar: Svigerstefar Ingo, som antakelig er Islands fremste Beatles-kjenner, hadde i fjor sommer atskillig suksess med et Beatles-show på Landnåmsmuseet i Borgarnes. Showet bestod av et utvalg Beatles-sanger spilt av et (klassisk skolert) band, ispedd Beatles-anekdoter fra Ingo. Dette gikk for fulle hus ukentlig over en ganske lang periode, hvilket må sies å være ganske imponerende, tatt i betraktning at Borgarnes ligger et stykke fra Islands tettest befolkede områder. Men i går kveld (tilfeldigvis på Yoko Onos bursdag) var det duket for opptreden i hjertet av Reykjavik, noen hundre meter hjemmefra, og siden Tilla så showet et par ganger i sommer, var det nå min tur. Skal jeg være helt ærlig hadde jeg ikke altfor høye forventninger - ikke fordi jeg tvilte på at Ingo kom til å levere, men fordi jeg har hørt utrolig mye pinlige Beatles-band (ikke minst klassisk skolerte) opp gjennom årene. Disse bange anelser ble imidlertid gjort grundig til skamme. Bandet var rett og slett veldig bra, og en kvinnelig sanger (ikke med på bildet) med en helt fantastisk stemme og utstråling toppet forestillingen. Godt gjort å levere så mange Beatles-svisker og komme fra det med æren i behold! Hadde jeg hatt hatt, hadde jeg tatt den av! I tillegg var det mye interessante Beatles-detaljer fra Ingo, i den grad jeg klarte å henge med på islandsken.

Askeonsdag

Reykjavik, onsdag 17. februar: Vi er inne i den underlige trioen av tradisjonelle, islandske fastelavnsdager som begynner med bolludagur (blåmandag), fortsetter med sprengidagur (fetetirsdag) og ender med öskudagur (askeonsdag). Mandag spiste vi boller, tirsdag spiste oss sprekkmette på erter og saltkjøtt og i dag skulle egentlig fasten ha begynt blant gode kristne. Men på Island er askeonsdag barnas karnevals- og festdag, da gater og butikker fylles av utkledte barn som synger for å få godteri. Slik så mine håpefulle ut rett før avmarsj ut i byen: en blomst og en clonetrooper. Julias drakt er i hovedsak hjemmelaget, ikke minst med hjelp av farmor, mens August har kjøpt clonetrooper-drakten sin for egne penger som han har spart opp til formålet over lengre tid (dog kostet jet-packen på ryggen noen arbeidstimer her hjemme!). Martha ville absolutt ikke kle seg ut som noe som helst i dag morges, men vi får tro hun får en fin feiring i barnehagen likevel.

Snøklokker blomstrer i Reykjavik!

Reykjavik, tirsdag 16. februar. Litt mer om været, for å rette opp inntrykket fra forrige innlegg: Etter et par dager med gluggaveður, snø, iskald kuling fra nord og skotske turister som ble borte i fjellet (men heldigvis ble funnet i god behold), har vi nå fått tilbake det vidunderlige vårværet med milde temperaturer og sol som det faktisk har vært mye av her i år. Jeg tror ikke det vil vare, det er ingenting som varer på Island, men det er deilig mens det står på. Bildet er tatt i dag, hundre meter oppi gata, og jeg tenker dere kan se langt etter blomstrende snøklokker i Oslo en stund til!

Gluggaveður

Reykjavik, søndag 14. februar: Alle som har vært over skoggrensen vet at effektiv temperatur ikke nødvendigvis er det gradestokken viser. For eksempel: i en lett bris på 6 sekundmeter, føles null grader som minus fem. På Island gjør man klokt i å ta hensyn til dette fenomenet og alltid sjekke vind, i tillegg til temperatur, før man legger ut på langtur. Veldig ofte ser det pent ut, men er utrolig surt. Dette er faktisk såpass alminnelig at man har et eget ord for det: gluggaveður (=vindusvær). I vinter har det vært velsignet lite av det - mens kulda har herjet på kontinentet har vi hatt vårlige forhold og løvsprett i Reykjavik - men i dag var det tilbake. Vi holdt oss derfor innendørs, ved vinduene, helt til vi utpå ettermiddagen måtte krysse et av de verste strekkene ved Tjörnin for å komme oss til finsk fastelavns-markering hos Maare. Men med godt fjellutstyr klarte vi da å tilbakelegge de fem-seks hundre meterne i god behold, og ble belønnet med varm ertesuppe og fastelavnsboller.

Frost og ild

Hveragerði, fredag 12. februar: Siden vi for én gangs skyld har huset fullt av barnevakter (og litt fordi Valentinsdag er like om hjørnet), har Tilla og jeg benyttet anledningen til en natt borte på hotell. Vi befinner oss nå like utenfor Hveragerði i et av Islands mest geotermisk aktive områder, og her ligger svoveldampen så tett at det nesten er rart de har klart å finne plass til et hus. Så er da hotellet Frost og funi også fullt utstyrt med heitur potturer, utemdørs basseng og en dampbadstue bygget rett oppå en putrende kilde. Her ligger vi og renses i hett svovelvann mens regnet øser ned, og lurer på hva vi skal spise på restauranten i kveld.

Med mor og tante på gullruta

Gullfoss, torsdag 11. februar: Vi har etterhvert etablert vår egen variant av the golden circle som inkluderer den tidligere omtalte, vidunderlige lille heitur-potturinn i nærheten av Flúðir, langt utenfor allfar- og turistbussvei. Som regel er denne en suksess som danker ut selveste Geysir i popularitet blant gjestene. Så også i dag (og min smule bekymring for de fysiske utfordringene ved å komme seg uti badet, litt ulent er det nemlig unektelig, ble gjort til skamme av de spreke gamle damene). Når det er sagt, var både Gullfoss (bildet) og Geysir også vel verdt turen, som alltid.

Kikkan!

Reykjavik, onsdag 10 februar: Ustvedt-faktoren økte betraktelig i Smáragata i dag da min tante og mors søster Kikkan ankom med ettermiddagsflyet. Stor stas på rutebilstasjonen, som det framgår av bildet. Kikkan blir her til søndag, så det blir travle dager. Men to av de obligatoriske gjesterutinene - fiskemiddag og kveldsbad - er allerede gjennomført, og i morgen tar vi gullruta.

Segmentere eller dø

Reykjavik, tirsdag 9. februar. Dagbok fra Sagaøya rundet nylig 300 innlegg, og det er på høy tid med noen oppussings-grep:

• Alltid aktuell: Oppmerksomme lesere vil ha lagt merke til den nye nyhetsboksen i høyremargen. For å følge med i tida har jeg startet en twitter-konto som jeg bruker til å skrive korte, hyper-aktuelle vær- og føremeldinger - i bokstavelig og overført betydning - fra Reykjavik. Twitter-oppdateringene lastes så opp til nyhetsboksen i Dagboka.
• Markedssegmentering: Dagboka er primært myntet på familie og venner og kan ikke søkes opp på nettet - man må ha nettadressen for å finne den, og av hensyn til privatlivets fred gir jeg den ikke bort til gud og hvermann. Enkelte innlegg er av mer generell interesse, kan godt leses av et bredere publikum og er dessuten ikke alltid like populære blant Dagbokas faste lesere (i følge tilbakemeldinger). Disse kommer jeg fra nå av til å publisere på den nye bloggen, som jeg har kalt Island for viderekomne. Jeg kommer til å legge inn lenker til "Viderekomne"-artikler i Dagboka (muligens i twitter-feltet), men ikke vice versa.
• Bedre bilder: Med god hjelp fra Martha var mobilen min nå såpass sliten at jeg kjøpte meg ny med god samvittighet. Den nye har noe bedre kamera enn den forrige, og dette kommer følgelig til å påvirke billedkvaliteten her i Dagboka i positiv retning. Jeg vet dette kommer til å glede minst én av mine faste lesere.

Farmor 74!

Reykjavik, mandag 8. februar: Det er jo ikke til å tro, men mor/farmor/Kristin ble altså 74 år i dag, og vi føler oss beæret over at vi fikk være med på feiringen! Denne begynte på tradisjonelt vis med bursdagsfrokost før hanen gol; siden har bursdagsbarnet vært litt rundt omkring i by og bad med venninne Unnur, før vi alle var samlet over en bedre fiskemiddag og påfølgende kaffe+kake i Smáragata. For enkelte av oss var jo dette faktisk andre gang vi markerte nettopp denne bursdagen, så nå skulle det vel holde for i år.

Farvel til vintereventyret

Ås, søndag 7. februar: Da var Norgesturen over for denne gang, etter en på alle måter vellykket tur. Vi skulle gjerne fått gått enda litt mer på ski i dette fantastiske vintereventyret av et land, men ellers har vi hatt et optimalt opphold hjemme. Vi tar med oss farmor tilbake, så hun skal få hilst på de andre også, mens farfar hoder fortet på ås.

Samling for farmor

Ås, søndag 7. februar: Mor/mormor/farmor fyller år i disse dager, og siden adresse for selve dagen blir Smáragata, ble det foretatt en liten norsk markering på Ås i går. Samtlige familiemedlemmer som ikke enten er i New York eller i Reykjavik, var hjertelig til stede, og det er jo ingen hverdagslig sak. Desto hyggeligere når det en sjelden gang skjer, ikke minst for oss som kommer langveisfra.

Lunsj med Katrine

Oslo, fredag 5. februar: Julia ble med meg til byen i dag og lå og sov på en sofa i Helsedirektoratet mens jeg var på møte. Etterpå hadde vi noen timer til overs før Julia skulle i bursdag. Heldigvis var en Katrine i fredagsstemning ikke altfor vanskelig å lure med seg ut fra kontoret en tur, så nå har vi hatt en hyggelig lunsj på Fyret alle tre.

Julias Norge

Adamstua, torsdag 3. februar: Julia har startet Norgesoppholdet med noen rolige dager på Ås, men i går begynte hun på sitt sosiale program. Hun spiste tacos og overnattet hos Mireille og Cora, så dro hun direkte til skolen for å hilse på sin gamle klasse i dag, og i morgen skal hun i bursdagsselskap hos Liv i gården og overnatte der. Har inntrykk av at det så langt har vært en serie vellykkede gjensyn, for nå vil hun ikke tilbake til Island, sier hun. Men hun holder saktens ut de siste fire månedene også.

Peanøttkos

Ås, tirsdag 2. februar: Julia og jeg er altså vel installert på Ås og lever herrens glade dager - selv om enkelte av oss må på jobb innimellom, og andre skal på litt forskjellige besøk, til skolen og andre. Men på kveldene er det peanøtter og rødvin i gullstua.