SP

Reykjavik, onsdag 30. juni: Når været er brukbart og de har litt tid til overs, forsvinner August og Julia gjerne av gårde til det de kaller "SP" (Stein-palasset), som er et lite skogholt på en meget hemmelig adresse i Reykjavík. Hvis de har muligheten, blir de borte i timesvis. Gudene vet hva de driver med der, men det involverer i hvert fall speiderkniver og tråd, for det tar de alltid med seg. I går ettermiddag var Martha og jeg så heldige å bli invitert på en liten forfriskning - syrinblomster servert på grønne blader - i dette aller helligste. Men vi sier ikke hvor det er!

Equitare necesse est

Mosfellssveit, fredag 18. juni: Det er nødvendig å ri for den som god islending skal bli. August og Julia er jo ikke helt ubevandret uti den kunsten, men denne uka tok de det grundig. Mandag morgen startet de på en ukes ridekurs, sju timer hver dag, inkludert ridetrening, hesteteori og varm lunsj. Ganske seriøst, med andre ord, og ikke akkurat preget av norsk søttitalls-, "alle er like flinke"-pedagogikk. August har måttet svelge en del stolthet ved et par anledninger da storesøster fikk lov til å ri på tur og ikke han. Men de var nå strålende fornøyde begge to (og mye mer hestvante) da de fikk utdelt gullmedaljer etter en imponerende avslutningsoppvisning i dag.

Ingen tomme stunder

Reykjavík, fredag 11. juni: Det er mulig jeg har nevnt det før, for jeg har alltid funnet det islandske begrepet for fritid - tómstundir, eller "tomme stunder" direkte oversatt - kulturelt megetsigende. Mens "fritid" er positivt ladet og noe man gjerne vil ha mest mulig av, er "tómstundir" definitivt en uting som bør tettes igjen med noe meningsfylt og aller helst produktivt. Slik sett er Julia og August gode islendinger, for etter at skolen sluttet forrige fredag har de hatt rikelig med fritid, men knapt noen tomme stunder. August går denne uka på (nok et) tegnekurs på formiddagene, mens Julia benytter anledningen til å sove lenge (vet ikke helt om det gjelds som meningsfylt innhold her, men faktum er at Island, tross sitt fokus på jobb, er et B-samfunn hva døgnrytme angår). Når August kommer hjem i halv ett-tida, setter de i gang med fellesprosjekter av ulike slag, som for eksempel pil- og bue-produksjon i SP (kommer tilbake til denne forkortelsen ved en senere anledning), eller, som her, ny utgave av Smáraposten (Martha henger med så godt hun kan og så lenge hun får lov etter at barnehagen er over). Neste uke skal begge på ridekurs fra morgen til kveld hele uka, og det er en aktivitet som definitivt regnes som meningsfull her på Island.

Vel blåst!!!

Reykjavík, fredag 4. juni: Det skal ikke så veldig mye til før jeg blir stolt av barna mine, men det er likevel få ting som avkrever så stor respekt som den innsatsen August og Julia har gjort gjennom to år på Austurbæjarskóla. Da de begynte der for to år siden kjente de ikke en kjeft og kunne ikke et ord islandsk. På siste skoledag i dag forlot de skolen som to velintegrerte, islandsk-talende ressurs-elever som medelever og lærere garantert kommer til å savne. Det har vært enkelte tunge stunder på veien, jeg husker f.eks. August en gang første høst i en saklig tone forklarte meg at han bare ikke klarte å la være å gråte når han skulle si hadet om morgenene. Da var det litt tungt å være pappa, også. Men det er lenge siden, og den eneste som ikke klarte å la være å gråte denne siste skoledagen, var en rørt mamma. Både August og Julia fikk for øvrig strålende karakterkort, og sløyfa som pryder Augusts bryst er intet mindre enn andreplassen i Kornelias årlige lesekonkurranse. Elleve velfortjente ferieuker ligger nå mellom de to og skolestart på Bolteløkka 23. august!

Austurbæjarskóla 1930-2010

Reykjavík, lørdag 29. mai: Byens kuleste skole, og til alt hell den August og Julia går på, fyller 80 år i år. Da den stod ferdig i 1930 ble den regnet som en av verdens mest moderne skolebygninger, ikke minst takket være et vellykket pilot-prosjekt der man benyttet geotermisk varmtvann til oppvarming av klasserommene og, selve høydepunktet: et lite svømmebasseng. I sin tid var den en av to bygninger i byen med innlagt varmtvann, den andre var Landsspítalinn (mens et tredje planlagt prosjekt, svømmehallen i Barónstigur, ble utsatt på grunn av depresjonen). Imidlertid har det ikke skjedd så mye med Austurbæjarskólinn siden den gang, så i dag framstår den som noe utidsmessig, men like fullt et klassisk monument over sin tid og stil.
I anledning 80-årsjubileet skulle hver klasse representere hvert sitt tiår i skolens historie i den tradisjonelle vårparaden som gikk av stabelen i dag, og Julia og August representerte henholdsvis... ja, nå kan dere gjette!

Supert intervju

Reykjavik, tirsdag 20. april: Mens farmor var heldig og kom seg på den første normale avgangen fra Reykjavik til Oslo på nesten en uke, ble Julia intervjuet på morgenkvisten av Supernytt på NRK Super. Intervjuet foregikk pr. Skype, og siden vi i Smáragata ligger noen år etter på den teknologiske fronten, avla vi Gaute, Helle, Hedda og mac'en deres et frokostbesøk for anledningen. Julia ble spurt om hvordan vi merket vulkanen, om hun var redd osv. Uten å røpe for mye, kan jeg si at svarene hennes gikk i en nokså avdramatiserende retning. Sendinger kan sees i sin helhet her.

Tidenes påskekrim!

Reykjavik, onsdag 31. mars 2010: Tidenes påskekrim leser du på denne adressen: http://paskekrim.blogspot.com/. Den starter i morgen, skjærtorsdag, kl. 20:00 norsk tid, og nye episoder kommer hver dag til samme tid fram til og med 2. påskedag. Det er Julia og August som har brukt de første dagene av påskeferien til å skrive krimmen, som er en bløtkokt whodonnit detektivhistorie fra det forsofne godtesjappe-miljøet i 101 Reykjavik. Forfatterne står på skuldrene til krimkjemper som Arthur Conan Doyle, Mikke Mus og Brødrene Dal, men resultatet er en ekte, uforfalsket og umiskjennelig Julia og August - bare for lesere av Dagbok fra Sagaøya. Gru dere!

Julia spilte våren inn

Reykjavik, søndag 21. mars: Julias musikkskole holdt sin årlige vårkonsert i dag, og åpningsnummeret var "Money, money, money" av Benny Andersson og Björn Ulvaeus, med Julia. Som sist var det stødig og solid levert fra Julias side, og som sist må jeg si - og altså ikke uten kjennskap til faget - at Julias gitarspilling utmerker seg med en tone som er få ferske gitarister forunt. I tillegg har hun også teknisk kommet langt på kort tid, så nå gjelder det å få tak i en bra gitarlærer hjemme i Oslo som kan følge opp suksessen!

Foruten dette lille høydepunktet har det (gjesp) vært en ganske alminnelig islandsk dag i dag, som startet med vulkanutbrudd og endte med svømmetur og middag på kafé.

Tran-traktaten

Reykjavik, fredag 19. mars:
Betingelser for å ta tran hver dag

• I helgene tar vi ikke tran, men sanasol.
• Vi tar bare en tsk. hver dag.
• Hvis vi ikke rekker å ta sanasol på en av dagene i helgen, tar vi det på en tran-dag i tillegg til tran.
• Det skal være ufsatran [red.anm.: laget på sei, ikke torsk]
• Det skal alltid være om morgenen.
• Vi skal alltid ha et glass juice til eller saft eller lignende. Det duger ikke med melk.

Augusts underskrift [sign.]
Julias [sign.]
Mammas [sign.]

Klare for Bolla!

Reykjavik, torsdag 18. mars: Hjemreise etter to års utlendighet er ikke helt uten utfordringer og spenningsmomenter. Ett av dem har vært om barna får tilbake skoleplassene sine på Bolteløkka. Lenge tok vi dem som en selvfølge, men det skal formelt søkes, og etter et par måneders ventetid uten å høre det minste pip, begynte vi å kjenne en nagende uro. Overgangen blir stor nok for de to håpefulle, om de ikke skulle måtte begynne på ny skole også. Men i dag ble det klart: skoleplassene er sikret. Se opp, Bolla!

Sykdom i Smáragata

Reykjavik, tirsdag 23. februar. Sykdom herjer i Smáragata 1. Verst har det vært med Martha, som i går fikk konstatert RS-virus etter lengre tids hangling, og antakelig lungebetennelse. Alarmen gikk i går ettermiddag etter at en snørrprøve (som var ekstremt ubehagelig å ta for den stakkars lille) var ferdiganalysert. Heldigvis ble hun mye bedre så fort antibiotika-behandlingen kom i gang, så det ser ut til at hun slipper innleggelse (som ellers hadde vært nødvendig, i følge legen). Nestemann ned ble Julia, som har vært hjemme med sår hals og dårlig form i dag , men heldigvis ingen tegn til lungebetennelse. August har ridd han av så langt.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: I dag har Tilla vært hjemme med jentene, og i de lysere øyeblikk, mellom hostekuler og tvangsmedisinering, tror jeg de hadde det ganske koselig.

Lunsj med Katrine

Oslo, fredag 5. februar: Julia ble med meg til byen i dag og lå og sov på en sofa i Helsedirektoratet mens jeg var på møte. Etterpå hadde vi noen timer til overs før Julia skulle i bursdag. Heldigvis var en Katrine i fredagsstemning ikke altfor vanskelig å lure med seg ut fra kontoret en tur, så nå har vi hatt en hyggelig lunsj på Fyret alle tre.

Julias Norge

Adamstua, torsdag 3. februar: Julia har startet Norgesoppholdet med noen rolige dager på Ås, men i går begynte hun på sitt sosiale program. Hun spiste tacos og overnattet hos Mireille og Cora, så dro hun direkte til skolen for å hilse på sin gamle klasse i dag, og i morgen skal hun i bursdagsselskap hos Liv i gården og overnatte der. Har inntrykk av at det så langt har vært en serie vellykkede gjensyn, for nå vil hun ikke tilbake til Island, sier hun. Men hun holder saktens ut de siste fire månedene også.

Girl power

Reykjavik, søndag 25. januar. Smáragata 1 har vært fyllt til randen av jenter det siste døgnet, i dét Julia har hatt overnattingsfest for jentene i klassen, og Tilla har hatt besøk av søster Vibeke (som dermed meldte seg inn i den nokså eksklusive klubb av nordmenn som har besøkt oss både i Óðinsgata og i Smáragata). Martha fant seg vel til rette i selskapet, som rimelig kan være, mens Tinni, August og jeg valgte å ligge litt lavt. Vi ser, fra venstre og med klokka, Martha, Julia, Klara, Vibeke, Freyja, Harpa, Alice og Tilla.

Smáraposten

Reykjavik, fredag 22. januar. En ny avis så dagens lys i Smáragata i dag: Smáraposten (/'smaora'posten/). Smáraposten tar i følge undertittelen sikte på å gjengi "Julia og Augusts eget syn på livet i Blåsbortland", og vil således utgjøre et supplement - og kanskje også korreks - til Dagbok fra Sagaøya. De skrivende redaktørene sier til Dagboka at Smáraposten kommer til å komme med ujevne mellomrom, omtrent månedlig, og distribueres elektronisk. Interesserte kan få tilsendt et gratis prøvenummer ved henvendelse til August eller Julia. Videre abonnement er også gratis, men redaksjonen oppfordrer da abonnentene til å gi en pengegave til Haiti (her). Vi ønsker vår nye konkurrent lykke til!

Den dynamiske duo

Reykjavik, torsdag 7. januar. Nytt av året er det at familiens radarpar August og Julia har begynt på taekwondo. Reykjavik er enda litt mer ekstremt enn Oslo sentrum/vest i retning av at alle barn har kalenderen full av fritidsaktiviteter, så her er det bare å hive seg på et eller annet. Dessuten vanskeliggjør klimaet og det sparsomme dagslyset naturlig uteaktiviteter, så det er uansett ikke så dumt å delta i en eller annen organisert idrett. Valget falt altså av ulike grunner på taekwondo, som så langt (etter to øvinger) har vært en suksess. Her introduseres de to for kunsten av noe mer erfarne utøvere med gult belte - selv går vi i neste uke til anskaffelse av drakter med hvitt.

A star is born

Reykjavik, lørdag 28. november. I dag var det elevkonsert på Julias musikkskole, og Julia framførte prikkfritt to numre akkompagnert av gitarlæreren: en islandsk folketone og Ode til gleden fra Beethovens niende. Jeg er slvfølgelig ikke helt objektiv, men jeg er jo litt bevandret uti gitarfaget, og jeg mener Julia har kommet langt på kort tid - og at hun har en fingerføring og en tone som få nybegynnere har. Så får vi se hva det blir til etterhvert...

Syk pike

Reykjavik, torsdag 12. november. Fra en leser som av ulike grunner oppholder seg hjemme i dag har jeg fått inn en klage på at Dagbok fra sagaøya alltid skriver om Martha når hun er syk, men aldri om Julia. For å rette opp dette latterlige misforhold, bringer jeg herved nyheten om at Julia i dag (som i går) har vondt i halsen og er litt varm, og derfor må være hjemme fra skole og gitartime. Svineinfluensa tror jeg ikke det er; i det hele tatt kan denne høsten komme til å gå inn i familiehistorien som en av tidenes friskeste, pandemi og barnehagestart til tross (BANK I BORDET). Men Julia er altså ikke helt i form, og det er veldig hyggelig for meg, som dermed får selskap til hjemmearbeidet.

Elvis-party

Reykjavik, onsdag 28. oktober. I går gikk feiringen av Julias bursdag, del 2 for klassevenninner, av stabelen. Heldigvis er de ikke så veldig mange jenter i klassen, men det ble da livlig nok med de sju som var her. Et høydepunkt var Norges-quizen, der de islandske jentene for øvrig imponerte med sine kunnskaper om nabolandet i øst. Ved bordet ser vi, fra venstre og med klokka: Julia, Freyja, Klara, Martha, Harpa, Sonja (skjult), Iðun og Alice. I bakgrunnen: August, som for anledningen var hovmester og munnskjenk.

Julia 11!

Keflavik, onsdag 14. oktober. I dag fyller Julia 11 år og blir såkalt elvis! Det er med et visst vemod jeg melder dette siden jeg selv er på vei til Norge i embeds medfør (og den troverdigheten jeg opparbeidet meg da jeg for noen år siden droppet en Canada-tur for å være med på bursdagfeiring, får seg dermed en alvorlig knekk.) Men hele familien var samlet til en hyggelig bursdagsfrokost i grålysningen i dag, og resten av dagen kommer til å danse etter Julias fløyte (i hvert fall etter at skoledagen er slutt). Det vanket selvfølgelig mange hyggelige hilsener og gaver, bl.a. (endelig) mobiltelefon (+354 6612602 for den som vil sende en hilsen). Gratulerer med dagen, godjenta mi!