Oslo, tirsdag 6. juli: Nå som vi er trygt i havn (og for å foregripe leirbålhistoriene) kan jeg avsløre at Golf-skeptikerne (se kommentarer til dette innlegget) i hvert fall delvis fikk rett. Veien over Island ble en biltur som kunne vært en Kringlevrider Bollesen verdig. Etter å ha passert islandsk EU-kontroll to dager før avreise fra Reykjavik, røk likevel kulelageret i høyre bakhjul etter drøyt 25 mils kjøring. Til alt hell skjedde dette mindre enn en kilometer fra den eneste byen - og det eneste bilverkstedet - på sørøst-kysten av Island: Kirkjubæjarklaustur, som ligger midt mellom to enorme lava- og sandområder uten så mye som en mobilmast - hhv. Myrdalssandur (Katlas bakgård) og Skeiðarársandur (Vatnajökulls forgård). Like fullt så situasjonen lenge ganske dyster ut. På verkstedet fikk vi beskjed om at nytt kulelager i beste fall måtte bestilles fra Reykjavík, og siste offentlige transport dertil - og derfra - hadde gått for lengst. Siden det fortsatt var 30 timer til vi skulle nå båten fra Seyðisfjörður omkring 50 mil langer nordøst, stod vi lenge og vurderte forskjellige mulige og umulige løsninger, da en av mekanikerne plutselig meldte at han hadde funnet en gammel Opel med samme type kulelager som Golfen. Jeg vet ikke nok om kulelagre til å anslå noe som helst om sannsynligheten for slike sammentreff, men der og da virket det som enda et lite mirakel i Golfs liv. August og Julia reagerte ved sponant å forære den gamle mekanikeren den store sjokoladeboksen de hadde fått til turen, og halvannen time senere var vi på veien igjen. Resten av turen gikk riktignok med hjertet i halsen, men uten flere uhell. Og ved å skjære litt ned på pausene rakk vi faktisk fram til nevnte sene, men gode, lammemiddag i Seyðisfjörður.
Innlegg
3 kommentarer:
Spennende, spennende! Så dere har kjørt Golf rundt på denne bilturen? Og tatt med Golfen hjem til Norge igjen? Hva skjedde med Mr. Forrester? Her trengs det en oppklaring.
Jeg tror videre at dere ikke kan forvente samme type service/velvillighet ved norske bilverksted - i alle fall ikke i Osloområdet, så kjør forsiktig!
Forestern blir konebil på Island til høsten (er så mye CO2-avgifter på den her til lands, serru). Golf er nå i prinsippet kjørbar fram til mai neste år, men i praksis spørs det vel om den holder så lenge. Når det gjelder verkstedets velvillighet, tror jeg det faktum at vi skulle rekke ferja var en døråpner.
På Bilia på Hasle satte de faktisk himmel og jord i bevegelse for å finne et passende bildekk til meg 3. juledag. En av meknikerne hadde et hjemme som han kjørte og hentet. Så slik service forekommer i Norge også
Legg inn en kommentar