Så var det advent

Reykjavik, første søndag i advent. Kan ikke klage på julestemninga på årets første søndag i advent. Vi våknet (ikke altfor tidlig etter gårsdagens festivitas) til en by dekket av fem centimeter nysnø, og la kursen mer eller mindre direkte til Vesturbæjarlaug og fotosession for årets julekort-fotografi. Da det var vel overstått, skyndte vi oss over et is- og snødekket Tjörn til tenningen av julegrana fra Oslo, akkompagnert av hornmusikk av middels kvalitet (Island er ikke et korpsland!), kormusikk av høy kvalitet (for dét kan de!) og taler (som ble oss litt for lange i den kjøilge novemberettermiddagen). Deretter bar det strake veien til den tradisjonelle etter-julegran-tenning-mottakelsen, i år hos den norske ambassadøra. Denne holdt, som vanlig er på den norske ambassaden, veldig høy standard, og ikke minst barna har lært seg å sette pris på ambassadefestlivets fingermat- og munnskjenk-kultur (selv Martha, som her står og lurer på hvor fatet med de lekre pølse- og bacon-wrapsene har blitt av).

Party!

Reykjavik, søndag 29. november. Når man bor i et såpass romslig hus, er det synd og skam at man ikke har fest oftere. Men i går hadde vi endelig fått somlet oss til å invitere de fleste av de vi kjenner her i byen til nypyntet hus og hage, cateret mat og full fest i Smáragata. Vi ble omkring førti med smått og stort, av rundt regnet ti nasjonaliteter. Maten var utmerket og stemingen god, så jeg tror de fleste hygget seg. Det gjorde iallfall vertinna og min eldste barndomsvenn Ólafur Pall (Óli blant venner), som vi ser på bildet.

A star is born

Reykjavik, lørdag 28. november. I dag var det elevkonsert på Julias musikkskole, og Julia framførte prikkfritt to numre akkompagnert av gitarlæreren: en islandsk folketone og Ode til gleden fra Beethovens niende. Jeg er slvfølgelig ikke helt objektiv, men jeg er jo litt bevandret uti gitarfaget, og jeg mener Julia har kommet langt på kort tid - og at hun har en fingerføring og en tone som få nybegynnere har. Så får vi se hva det blir til etterhvert...

Vinteren er over oss

Reykjavik, fredag 27. november. Det har vært en lang, tørr og mild høst i Reykjavik, men det går selvfølgelig ubønnhørlig mot vinter. Lyset er for eksempel nesten borte. Reykjavik er på høyde med Trondheim, men ligger i tillegg langt vest for sin tidssonemeridian (Greenwich), så sola står ekstra sent opp - omkring halv elleve ved disse tider, og verre skal det bli - og makter bare så vidt å heve seg over de lave åsene sør for byen, før den forsvinner igjen i fire-tida. På overskyete dager blir det aldri mer enn grålysning: slik så det ut ved Tjörnin midt på dagen i dag. Som man vil se kom også årets første snøfall i dag (nesten to måneder senere enn i fjor), og Tjörnin er frosset til. I forgårs så jeg sesongens første nordlys. Mørketida har sin sjarm.

Johs og Julia

Brooklyn, for et par dager siden. En av de veldig hyggelige tingene med Amerika-turen som jeg ikke rakk å skrive om i kampens hete, var at Johs og Julia ble så gode venner. Blod er jo tjukkere enn vann, og ekte fettere er ikke hverdagskost for oss på Island. Etter en litt sjenert start ble de to gradvis bedre venner, og da vi skulle dra mandag ettermiddag var det bare så vidt jeg klarte å rive Julia løs fra dette felles Empire-State-i-duplo-prosjektet (som ble høyere enn dem begge, men ikke høyere enn Isak, og derfor ikke helt fullendt i Johs' øyne). Så får vi håpe det ikke blir altfor lenge til neste gang.

Edderkoppen

Times Square, mandag 23. november. Vi tenkte med dette å starte en aksjon for at spiderman-bildet på Toys'R'Us skal bli like obligatorisk ved Brooklyn-besøk som det berømte bro-bildet. Jeg ser i ettertid at jeg ikke klarte å fostre like sterkt engasjement som min bror ved samme anledning (se også broderens vurdering), men at jeg heller ikke ser like ukomfortabel ut som en viss nevø. Det var altså i nevnte leketøysbutikk vi tilbragte våre siste timer i New York denne gangen, men takket være en tidlig start rakk vi også et par timer på Macy's (varehuset som med stor selvtillit kaller seg verdens største uten å være det - men det var stort nok for oss). I avskjedens stund retter vi en STOR takk til familien i Douglass Street som har huset, fôret og underholdt oss disse fire fantastiske dagene!

Mamma mia!

Manhattan, søndag 22. november. For en kveld! Etter litt lett shopping på 5th Avenue, spiste vi en deilig og veldig amerikansk middag med broder-familien på Five Napkin Burger. Så gikk vi på Times Square - i mørket, etter Johs' kyndige anbefaling - og kjørte innendørs pariserhjul i verdens største Toys'R'Us. Og som kronen på verket gikk Julia og jeg og så Mamma Mia på Broadway, før vi danset hjem til Brooklyn.

New York brunch

Cobble Hill Coffe Shop, søndag 22. november. En av de tingene jeg har gledet meg til siden sist jeg var i New York for 11,5 år siden, er søndagsbrunsjen. Så etter en tidlig start med Johs og Ales på en lekeplass på Brooklyn Heights (Julia) og bydelsvandring (brødrene Giæver), styrte Julia og jeg rett mot den lokale kaffesjappa. Og vi ble ikke skuffet. Se også broderens blogg.

Verden rundt på åtti minutter

New York, lørdag 21. november. I dag har vi konsentrert innsatsen omkring to prosjekter: 5th Avenue og Chinatown. To totalt forskjellige verdener - med det til felles at penger er det som får dem begge til å spinne. Men vareutvalg og priser befinner seg i hver sin ende av skalaen (uten at verken det ene eller andre la noen demper på oss noen av stedene). Nok en spennende dag på Manhattan - men dagens høydepunkt ble likevel lammemiddagen i Douglass Street (mer om den på broderens blogg).

I frihetens navn

New York, fredag 20. november. Et av Julias høyeste ønsker for denne turen var å se Frihetsgudinna, og i dag har vi sett henne to ganger: først på trygg avstand fra Brooklyn Bridge, så i nærkontakt i Central Park. Så da kan vi trygt droppe turen til Liberty Island og bruke tida på andre ting. Legg for øvrig merke til nye, hippe, lilla Nike-sko, innkjøpt på Niketown på 5th Avenue, og så lette at Julias i utgangspunktet litt slitne føtter løp resten av dagen - gjennom Central Park til Natural History museum, tilbake ned til Rockefeller Centre og opp til Top of the Rock i 70. etasje (verdens kuleste heistur hjalp oss riktignok opp til 67.) og hjem via F-toget til sushi-middag i Douglass street. En minneverdig dag i New York!

First we take Manhattan

Manhattan, fredag 20. november. Klokka er ikke mer enn 11, men vi har allerede fulgt Johs til skolen, gått over den obligatoriske brua, tatt to t-baneturer og spist en halv lunsj... etter at vi klarte å sove helt til sju i morges! Nå koser vi oss glugg i hjel på midtown Manhattan, altså midt i lunsj nr 1, og legger en slagplan for de nærmeste timene.

På amerikansk jord

Brooklyn, torsdag 19. november. Etter en nydelig flytur i klarvær over Nord-Atlanteren, Grønland og Canada, landet vi trygt på JFK, kom oss helskinnet forbi Homeland Security og ble hentet av Johs (som for anledningen demonstrerer fekting e.l.) og Anders. Godt å komme fram til pizza, rødvin og hyggelig selskap i Douglass street!

Start spreadin the news...

Flybussen, torsdag 19. november. Godjenta og jeg er nå på vei til New York for å besøke onkel/bror med familie! Vi har talt ned i lange tider, og ser nå fram til fem døgns storbyliv av et format som vi ikke finner på Island. Eller andre steder, for den saks skyld. Og så blir det hyggelig å treffe familien i Douglass Street, for dem er det bokstavelig talt år siden vi har sett. Detta skal bli moro!!!

Syk pike

Reykjavik, torsdag 12. november. Fra en leser som av ulike grunner oppholder seg hjemme i dag har jeg fått inn en klage på at Dagbok fra sagaøya alltid skriver om Martha når hun er syk, men aldri om Julia. For å rette opp dette latterlige misforhold, bringer jeg herved nyheten om at Julia i dag (som i går) har vondt i halsen og er litt varm, og derfor må være hjemme fra skole og gitartime. Svineinfluensa tror jeg ikke det er; i det hele tatt kan denne høsten komme til å gå inn i familiehistorien som en av tidenes friskeste, pandemi og barnehagestart til tross (BANK I BORDET). Men Julia er altså ikke helt i form, og det er veldig hyggelig for meg, som dermed får selskap til hjemmearbeidet.

Hvaler og vandaler

Reykjavik for 23 år siden. I dagens historiske tilbakeblikk-spalte i Fréttablaðið ble det plutselig klart for meg hvorfor de to hvalfangstskipene Hvalur 6 og Hvalur 7, som jeg skrev om for halvannen måned siden, er så rustne: Nettopp disse to skutene ble senket av Paul Watson og Sea Shepherd på dagen i dag for 23 år siden, og altså noen år før de prøvde seg på "vår egen" Nybrænna. Watson var innom Island igjen i 1988 og ble umiddelbart arrestert, dømt og utvist.

Anders og Ingeborg

Reykjavik, søndag 8. november. Norsk tjenestemannslags avdeling i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har vært på studietur til Island denne uka. Blant dem er min gamle venn Anders Fyhn, og fredag kom også hans kone Ingeborg Krange. I går var de (Anders og Ingeborg altså, ikke resten av tjenestemannsballetten) på kjempehyggelig lammemiddag her hos oss, i dag dro de til Hveragerði for å utforske nærområdet, og i morgen kommer de tilbake hit, før de drar hjem på tirsdag. Så det blir relativt kort, men ikke mindre hyggelig av den grunn. Og så har Martha fått seg en ny venninne.

Martha (og meg)

Reykjavik, fredag 6. november. Etter at Martha begynte i barnehage - hvor hun for øvrig trives utmerket, til tross for at både materiell og pedagogisk standard sant å si står en del tilbake for hva vi er vant til fra Studentsamskipnadens barnehager - er det naturlig nok ikke like mye bare oss to lenger. Men en gang imellom er det planleggingsdag i barnehagen, og da har vi det som i gode, gamle dager. Slik var det for eksempel i dag. Vi startet fridagen over en kopp kaffe hos mors gamle venninne Unnur, før vi tok turen til badet i Kópavogur - et av Marthas favorittbad, dels på grunn av det fine småbarnsbassenget med sklie, dels på grunn av de barnevennlige garderobeskapene. Garderobe-seansen trekker som regel en del ut i tid for tida, for Martha insisterer på å gjøre alt selv, og en del ting, som for eksempel å ta på seg bleie, er fortsatt noe over evne. Men hvis man prøver å hjelpe til, sier hun "Neineinei!" med en øst-europeisk strenghet som vi mistenker stammer fra hennes ukrainske barnehageassistent. Så har man valget, da, mellom å ta opp kampen - eller å la det ta den tida det tar...

Svífur yfir Esjunni

Esjan, søndag 1. november. Noe skal man jo finne på når Allehelgensdag på Vestre gravlund og i Industrigata er utenfor rekkevidde, og siden været var fenomenalt bra, presset jeg kone, barn, hund og finsklektor Maare med meg på tur på Reykjaviks gamle fjell i syningom, Esjan. Må innrømme at jeg angret litt da ungene klaget som verst i de bratteste skrentene, men utsikten var praktfull og så fort vi tok fatt på nedturen, steg stemningen atskillige hakk. Verre ble det heller ikke da det viste seg at et lite serveringssted hadde åpnet ved foten av fjellet - et kjærkomment unntak fra den ellers så totale mangelen på serveringssteder i utmark på Island. Vi avslutte dagen på det skinnende nye badet i Mosfellsbær.