En ny arbeidsdag

Reykjavík, tirsdag 1. juni: Forrige uke flyttet vi altså ned i kjellerleiligheten i Smáragata, med de utfordringer det innebærer. Blant annet forsvant min internettilopling. Inntil den er oppe og går igjen, får jeg altså ikke jobbet hjemmefra, og er henvist til å flakke omkring på offentlige hotspots. Men forleden oppdaget jeg at et av disse finnes i Nordens hus, der Tilla har kontor. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe: De siste par dagene har jeg jobbet i kontorfellesskap med Tilla på hennes kontor. Ekstra hyggelige er lunsjpausene på Dill, som på tross av min noe kritiske omtale i fjor, serverer fantastiske lunsjretter av en type som i følge omtale i New York Times er det hippeste innen mat for tida: "det nye nordiske kjøkken". Godt er det i hvert fall, og verken selskap eller utsikt kunne vært bedre.

Nytt fra lektoratet

Reykjavík, torsdag 27. mai: Norges sendelektor til Island har gjennomgående gjort en kjempeinnsats for Norges og norskens sak her på Island (også i følge mer objektive kilder enn meg selv). En liten krone på verket satte hun i går, da Karl Ove Knausgård gjestet lektoratet og Nordens hus. Knausgård stiller som kjent ikke opp på så mye for tida, men tok seg altså tid til å besøke Island og Tilla mi, midt i innspurten på sjette bind av Min kamp (et par hundre sider skal skrives på tre uker, i følge forfatteren). Det er ikke første gang Knausgård er i Reykjavík; han bodde her et halvt år en gang på nittitallet (mer om dette i det nært forestående femte bind) og det er sikkert litt av grunnen til at han tok turen nå - men hovedæren må likevel være Tillas. I anledning besøket hadde Tilla også en stort oppslått artikkel i Morgunblaðið sist helg, og hun holdt innledningen på Knausgård-aftenen i Nordens hus i går kveld. Til stede der var også den islandske "selvbiografisk roman"-forfatteren Bjarni Bjarnarson og litteraturviteren Soffia Auður Birgisdóttir. Sistnevnte ledet en både interessant og morsom diskusjon etter at Tilla hadde innledet og Knausgård lest fra boka si. Mer omtale (og et bedre bilde) på ambassadens hjemmeside. Og nå er vi selvfølgelig spente på om kvelden kommer til å sette noen spor i sjette bind...

Kvalitetskveld

Reykjavík, Kristi himmelfartsaften 2010: Leif Ove Andsnes er i byen i forbindelse med Reykjavík kunstfestival, og i den anledning hadde vi - for én gangs skyld, må jeg vel kunne si - skaffet oss barnevakt. Det ble en kvalitetsaften av sjeldne estetiske dimensjoner: Først spiste ni(!)-retters middag på Reykjavík Fish Market, en japansk-inspirert fiskerestaurant i sentrum. Det kostet flesk, men smakte også deretter. Så var det altså konsert med Andsnes (piano) og søsknene Christian og Tanja Tetzlaff (hhv. fioloin og cello). De framførte verker av Schumann, Janáček og Dvořák i et jevnt stigende program der Schumanns pianotrio nr. 3 i g-moll (op. 110) var høydepunktet (etter min mening - Tilla holdt en knapp på Dvořáks Sonatina for fiolin og piano i G-dur op. 100). Nordmennene i hovedstadsområdet var patriotisk nok solid representert på konserten, og vi avsluttet kvelden med fire av dem - Helle & Gaute og Camilla & Thomas - i baren på toppen av Hotell Saga, med utsikt nesten til vulkanen. Slike kvelder skulle man hatt flere av (men da hadde de kanskje ikke vært like frydefulle).

Vigdis 80

Reykjavik, lørdag 17. april: Vulkanutbrudd eller ei: Islands tidligere - og verdens første kvinnelige - president, Vigdis Finnbogadóttir, ble 80 år i går. Begivenheten markeres på så mange slags vis, og ett av dem har preget familielivet den siste uke: Tilla skulle holde foredrag på en jubileumskonferanse i dag. Det var lagt opp til et stort arrangement med mange utenlandske gjester, parallelle sesjoner osv., og Tilla har derfor forståelig nok vært ganske stressa. Nå ble arrangementet litt amputert på grunn av vulkanutbrudd og flystans, så det var sant å si en ganske grisgrendt forelesningssal som møtte oss i Norden hus til oppsatt tid i dag. Men VI stilte mannssterke, og selv Martha satt musestille i en halvtime mens mamma foredro om Thomas Tranströmers prosadikt. Det var forresten også et veldig interessant foredrag, og en god del folk ramlet inn etterhvert, på islendingers sedvanlige og litt latinske vis, inkludert Vigdis selv. Så enden var god, og norsklektoren puster lettet ut.

(Det kan ellers nevnes at Vigdis og Martha i løpet av meget kort tid utviklet et godt forhold. Da jeg kom ut i garderoben etter endt forelesning, hadde Martha satt eks-presidenten i sving med å hjelpe seg med påkledning, og før hun gikk kalte Vigdis Martha for "en liten diamant". Hvilket Martha jo også er.)

På tur med lektorlaget

Hveragerði, lørdag 13. mars: Vi er på helgetur med lektorlaget til Frost og funi i Hveragerði, der de kokvarme kilder er så utbredt at man må trå varsomt. Heldigvis er det rikelig med perfekt tempererte potturir også. Med i lektorlaget er for anledningen, fra venstre: norsklektor Tilla, dansklektorer Susanne og Randi, finsklektor Maare og svensklektor Lars Göran. Martha og Julia sekunderer.

Konudagur

Reykjavik, søndag 21. februar: I dag er det konudagur, konas dag, på Island. Den kan likne til forveksling på morsdagen hjemme, bortsett altså fra at det er fokus på koner snarere enn mødre, og at noe mer av det formelle ansvar for feiringen faller på meg. Uansett skal det selvfølgelig lages frokost, gis blomster og presanger og ellers gjøres generell stas på koner dagen igjennom.

Den tilsvarende mannens dag heter bondadagur, husbondens dag, og fant sted for en knapp måned siden. Så det jevner seg ut i det lange løp.

Tilla fyller år!

Reykjavik, tirsdag 5. januar. Så til dagens viktigste begivenhet, i hvert fall i vår lille verden, nemlig den at verdens fineste Tilla fylte år. Dagen startet i svarte natten med bursdagsfrokost, for i dag begynte nemlig skolen igjen. Deretter dro hovedpersonen og Tina på en rundtur - i sprengkulde, men nydelig vær - til Geysir, Gullfoss og tilliggende herligheter, mens vi andre gjorde det hverdagen krever. Så var vi atter samlet til sushi- og pølsemiddag, før vi avsluttet den offisielle delen av feiringen med et hyggelig lite kaffe- og kakeslaberas der også Ingo og Maare deltok. Enkelte har nå gått ut for å sette et verdig punktum for dagen på Kaffibarinn. Alt i alt en verdig markering for en kvinne i sin beste alder! (Og nesten glemt er nå den sørgelige dagen i fjor...)

Reykjavik-romantikk

Reykjavik, tirsdag 15. desember. Det er sparsomt med dagslys her oppunder polarsirkelen om dagen, og når sola en sjelden gang skinner fra skyfri himmel, gjelder det å gripe dagen. Det skjedde i dag, så Tilla og jeg benyttet anledningen til å ta en romantisk svømmetur i Vesturbæjarlaug i soloppgangen (klokka 12!) Etterpå spiste vi lunsj i pølsekiosken utenfor (som nå gudskjelov er i drift igjen etter å ha vært stengt i lengre tid).

Hamsunhelg (med PS)

Reykjavik, søndag 4. oktober. Hamsun-jubileet måtte selvfølgelig også markeres her i Reykjavik, og en hektisk uke med forberedelser kulminerte derfor i helgen med Hamsun-seminar på Nordens hus. Tilla har hatt sitt å stri med som hovedansvarlig for den faglige delen av programmet, booking av forelesere, presentasjoner og innledninger på norsk og islandsk osv. I tillegg skulle jeg holde innlegg (på norsk, guskjelov) om "Hamsun, psykiatrien og rettsoppgjøret", så barn og hund har gått litt for lut og kaldt vann den siste uka... Men arrangementet ble (i all beskjedenhet) en suksess, det var fullt hus og mye interessant Hamsun-stoff, fra Even Arntzen (fløyet inn fra Universitetet i Tromsø for anledningen) sitt åpningsforedrag om vandrerskikkelsen i Hamsuns romaner, til Laxness-biografen Halldór Guðmundssons avslutning om forholdet mellom Laxness og Hamsun (mer spesifikt, for interesserte, forholdet mellom Markens grøde - "Kartoffel-evangeliet", som Laxness visstnok kalte den - og Sin egen herre).

PS! Noe nytt lærer man jo også stadig. Halldór G. kunne for eksempel fortelle at tolken ved Hamsuns besøk hos Hitler, byråsjef Egil Holmboe (muligens en slektning av giæverne?), etter å ha sonet sin landssvikdom flyttet til Island, giftet seg og skaffet seg ny identitet under navnet Egill Fálkason. Her skal han ha lyktes i å holde sin egentlige identitet skjult inntil han døde, eldgammel og formodentlig mett av dage... Interessant historie, må huske på å følge opp den ved anledning! DS.

Fra parnasset

Reykjavik, fredag 17. april. Fra venstre: Tilla, Nikolai Frobenius og Karin Fossum. Anledningen var gårsdagens presentasjon av den norske bokhøsten på Nordens hus. Dette er visstnok en gammel tradisjon knyttet til norsklektoratet som har ligget brakk i noen år, inntil min flinke kone altså gjenopplivet den nå, i samarbeid med ambassaden. Så vidt jeg kunne bedømme ble det en kjempesuksess, det var fullsatt sal og god stemning. Tilla ga en generell oversikt over bokhøsten, Frobenius fortalte om hvordan Poe-boka hans ble til, Fossum leste fra en av krimbøkene sine og ambassaden spanderte vin. En vellykket aften på alle måter, med andre ord.

Vår egen Egner

Reykjavik, lørdag 28. mars. Som nevnt i tidligere innlegg, går Egner-klassikeren "Kardemommubærinn" for fulle hus på Nasjonalteateret her i Reykjavik for tida, og lokale norske krefter (først og fremst ambassaden) er opptatt av å benytte denne anledningen til å bedrive litt norsk kulturimperialisme. Tillas bidrag er en - om jeg selv skal si det - glimrende kronikk om "Torbjørn Egner - borger og anarkist", som er oversatt til islandsk og i dag stod på trykk i Morgunblaðið. Desverre er ikke kronikken lagt ut på nett, men det er mulig jeg kan få lagt ut en norsk versjon her i løpet av noen dager.

Nordmann ved roret

Reykjavik, lørdag 28. februar. Endelig øyner vi håp for den islandske økonomien, etter at nordmannen Svein Harald Øygard i går ble utnevnt til ny sentralbanksjef. Ikke bare er han Ås-mann, noe som jo borger for kvalitet; han er også tremenningen til Tillas mor! I et ættesamfunn som det islandske burde det være nær nok til at de regnes som skyldfolk, og selv om Tilla aldri har hørt om mannen, så forventer vi oss mange fordeler av utnevnelsen i tida framover. Ikke minst med tanke på hvordan slekt og venner av den forrige sentralbanksjefen her har kommet seg opp og fram de siste årene.

Lektorliv

Reykjavik, lørdag 21. februar. For dem som måtte savne nytt om norsklektoren på denne bloggen, følger en kort oppdatering her: Det er økende interesse for norskfaget og travle tider for Tilla. Foruten det vanlige kurstilbudet på universitetet, underviser hun også på et kveldskurs for Norræna Félagið (Foreningen Norden) to kvelder i uka. I tillegg kommer ulike ad hoc-oppgaver, for eksempel går "Kardemommubærinn" for fulle hus på nasjonalteateret, og i den anledning skal det foreleses for litteraturstudenter og skrives kronikk som forhåpentligvis kommer i Morgunblaðið. I dag var det standen til de skandinaviske språk på Universitets åpne dag som skulle bemannes. På bildet ser vi, fra venstre, vordende norskstudent, finsklektor Maare, August, laptop med bilde av Uvdal stavkirke, Tilla og Julia.

Tilla 37

Reykjavik, mandag 5. januar. I dag burde det ha vært Tillas tur til en behørig markering av bursdagen sin, men skjebnen ville det annerledes: Hele familien er totalt slått ut av omgangssyke. Det begynte for to dager siden, da Martha ble syk. I går kveld var det min tur, i natt ble Julia dårlig og i morges klarte bursdagsbarnet bare såvidt å krabbe ned til den lemfeldige bursdagsfrokosten vi andre med nød og neppe hadde klart å dekke på. Martha har ettehvert begynt å kvikne til, så hun stod alene for feststemningen i dag. Vi andre får ta igjen det forsømte en annen dag.

Pulverheksa på nye eventyr

Reykjavik, søndag 22. september. I disse dager pågår barnebokfestivalen Draugar úti í mýri ("Spøkelser ute på myra") på Norræna húsinu (spøkelser, fordi festivalen har fokus på fantastisk spenningslitteratur; ute på myra, fordi Nordens hus ligger på en myr). Tilla er sånn halvveis involvert i arrangementet, og da særlig i den mer sosiale delen av det. Derfor hadde hun tilbudt seg (og oss) å vise Ingunn Aamodt - forfatter av bøkene om Pulverheksa - og hennes forlegger (og barnebokforfatterkollega) Steffen Sørum litt ekte islandsk svømmehallkultur (et emne vi føler vi er i ferd med å opparbeide en viss ekspertise på). På bildet avlegger vi det obligatoriske pølsekioskbesøket etter badet. Som ledd i den mer faglige delen av programmet var vi og hørte på forfatteropplesninger i Nordens hus. Det var til dels både morsomt og givende, og til dels morsomt men mindre givende (f.eks. litauisk opplesning tekstet på islandsk). Vi avsluttet dagen med en himmelsk lammestek i Bárugötu.

Ord? Som verden saa foragter?

Reykjavik, torsdag 11. september. Henrik Wergeland fylte som kjent 200 år tidligere i år, og den norske ambassaden her på Island har valgt selveste 9/11 for å markere begivenheten og bedrive litt norsk kulturimperialisme (selv om sentralt plasserte kilder tviler litt på Wergelands egnethet i så måte). Fra Norge kommer Dagne Groven Myhren (Wergeland-kjenner, suttung og mester i landskappleik), og sammen med lokale størrelser holder hun en happening på Nordens hus. Etterpå er det mottakelse for en engere krets, som selvfølgelig omfatter norsklektoren, på ambassaden. I morgen skal Myhren ha gjesteopptreden på et av norsklektorens kurs.

Norsklektorens familie tilbragte kvelden i en annen og noe mer stillferdig - men sikkert langt hyggeligere - markering, nemlig av Góas bursdag. Vi ville nemlig valgt pølsefest i Ránugata framfor kanapéer på ambassaden når som helst!

På post for Nordens sak

Reykjavik, fredag 29. august: Selve grunnen til at vi dro til Island, Tillas sendelektorat i norsk ved universitetet, er godt i gang. Det tegner til å bli en kremjobb på alle måter. Hun har fått stort og lyst kontor i Norræna húsið, den lokale bastion for nordisk samarbeid, tegnet av Alvar Aalto. Det er et fantastisk fint hus, med et bra bibliotek med bøker på alle nordiske språk, en hyggelig liten kafeteria, ferske aviser og tidsskrifter og rom for varierende kulturbegivenheter i nordisk samarbeids ånd. Huset feirer 40-årsjubileum i disse dager, så det er mye som skjer der nå.

Norskstudentene er p.t. relativt få, noe som selvfølgelig ikke er positivt sett fra norske myndigheters side (de betaler lektoratet), men det medfører jo litt mindre jobb for Tilla. Vi regner uansett med at hun gjennom god markedsføring av norsk språk og kultur vil få opp studenttallet betraktelig i løpet av sitt åremål. Utover undervisningen består norsklektorens arbeid i ulike former for kultursamarbeid med den norske ambassaden og med de andre nordiske lektorene. Neste uke skal for eksempel Wergelandsjubileet markeres, og utover høsten skal neste års Hamsunjubileum planlegges.