Reykjavik, tirsdag 29. desember. Det blir jo en del fotografering i jula, og Martha har tatt konsekvensen av dette og innstudert et eget fotosmil som hun henter fram hver gang det tas - eller snakkes om - bilder.
Reykjavik, fredag 18. desember. Martha er inne i en fase - eller kanskje er det en permanent tilstand - der hun skal gjøre alt selv (det er jo ikke helt uvanlig blant barn). Ambisjonene står overhodet ikke i forhold til evnene, hun må prøve alt grundig selv før vi aller nådigst får lov til å hjelpe. Det har sine fordeler, selvsagt, hun blir jo veldig flink, men det kan også være litt frustrerende i stressede hverdagssituasjoner. Og hvis jeg i et anfall av utålmodighet skulle være så dumme å gripe inn og overta f.eks. påkledningen, må handlingsforløpet spoles tilbake til det punktet der jeg overtok og kjøres om igjen i Marthas regi (Julia var helt lik, eller om mulig enda mer ekstrem, på dette punktet).
Reykjavik, fredag 6. november. Etter at Martha begynte i barnehage - hvor hun for øvrig trives utmerket, til tross for at både materiell og pedagogisk standard sant å si står en del tilbake for hva vi er vant til fra Studentsamskipnadens barnehager - er det naturlig nok ikke like mye bare oss to lenger. Men en gang imellom er det planleggingsdag i barnehagen, og da har vi det som i gode, gamle dager. Slik var det for eksempel i dag. Vi startet fridagen over en kopp kaffe hos mors gamle venninne Unnur, før vi tok turen til badet i Kópavogur - et av Marthas favorittbad, dels på grunn av det fine småbarnsbassenget med sklie, dels på grunn av de barnevennlige garderobeskapene. Garderobe-seansen trekker som regel en del ut i tid for tida, for Martha insisterer på å gjøre alt selv, og en del ting, som for eksempel å ta på seg bleie, er fortsatt noe over evne. Men hvis man prøver å hjelpe til, sier hun "Neineinei!" med en øst-europeisk strenghet som vi mistenker stammer fra hennes ukrainske barnehageassistent. Så har man valget, da, mellom å ta opp kampen - eller å la det ta den tida det tar...
Reykjavik, torsdag 6. oktober. Det er to år siden Martha for første gang så dagens lys på Ullevål sykehus, og det måtte selvfølgelig markeres behørig, selv om hovedpersonen selv var litt brydd over all oppmerksomheten... Allerede ved frokosten la hun for dagen en klar skepsis til å åpne pakkene, kanskje syns hun de var fine med papiret på. Etter koselig, men skrekkelig tidlig, bursdagsfrokost med nærmeste familie pluss gjestene fra Sandøya, fortsatte feiringen i barnehagen, og i ettermiddag var det pølse- og kakefest i Smáragata med de to nevnte familiene, pluss mimi Tone, avi Ingo, finsklektor/"tante" Maare og "amma" Guðrún. Da første dag som toåring vel var over, hadde vi klart å overtale henne til å åpne de fleste av pakkene, og når de først var ute av papiret, ble det selvfølgelig stor stas. Men jeg tror ikke Martha egentlig har så mye imot at det er tilbake til hverdagen igjen i morgen...
Smáragata, fredag 18. september. Det er planleggingsdag i Marthas barnehage i dag, så vi benytter det brukbare septemberværet til å være ute i "vår" nydelige, gamle hage, som vi ellers får brukt altfor sjeldent. Og i kveld skal vi teste grillplassen... hvis været holder. SISTE! Været holdt, og vi fikk en kjempehyggelig grillkveld med Øs tidligere kollega AnCa Hjertaas som var innom på snarvisitt med kjæreste Tor Einar. Det eneste lille feilskjæret var at jeg ble så opptatt av å vise fram huset at jeg glemte grillen. Men aldri så galt at det ikke er godt for noen: det ble mye brent grillsnadder på Tinni den kvelden!
Reykjavik, lørdag 29. august. Martha (her på vei ut av et garderobeskap i Seltjarnarneslaug) har nå blitt stor jente og er ferdig innkjørt i Njálsborg leikskóla. Innkjøringen har gått over alle pappas forventninger; hun har vært gradvis lenger alene hver dag og har ikke savnet oss det minste. Det ser tvert i mot til at hun stortrives med avdelingsleder Hafdís, de andre barna og ikke minst alle lekene. I går klarte Hafdís til og med å få henne til å sove, noe jeg trodde ville være bortimot umulig... Ellers er hun veldig dugleg, som de sier på Island, vil gjøre mest mulig (og umulig) selv, men minst mulig av det andre har bestemt at hun skal gjøre. Ordforrådet er ikke altfor mye å skryte av, men symptomatisk nok kan hun si "Nei.", og det sier hun også stort sett hvis vi spør henne om noe. Og mener det. Men bare hun får litt tid på seg til å bestemme seg for det selv, går det som regel greit. Fra ordforrådet ellers kan nevnes "bai" (vann eller ball eller bade), "baff" (voff, gjerne om golden retrieveren Tinni), "dus" (juice eller dusj), vyssapyss (bukse eller pysj), bi (bil), dæss (takk), di (spise eller mat), ust (August), uia (Julia), mamma og pappa. Ikke allverden, men sentrale ting, får vi tro, i Marthas univers. Og ellers er hun bare helt fantastisk skjønn og god, og får positiv oppmerksomhet hvorenn hun går.
Reykjavik, tirsdag 25. august. Ingenting varer evig - ikke engang den islandske skoleferien. Etter 11 ukers ledigang var det i går på'n igjen for de unge håpefulle. For de to store er det ikke de helt store nyhetene, bortsett fra at de nå går i henholdsvis sjette og tredje klasse. Men lærere, timeplan og klasse er sånn noenlunde som i fjor. For Martha innebærer den nye hverdagen en mer radikal omstilling: hun begynte i går i barnehage og skal etterhvert klare seg i timesvis om gangen utenfor pappas trygge favn (og, ikke minst omvendt: pappa skal klare seg i timesvis uten Martha...) Innkjøringen foregår gradvis og forsiktig, men så langt er det ingenting som tyder på at hun ikke er moden for barnehagelivet; hennes oppmerksomhet mens vi er der retter seg utelukkende mot andre barn og leker, og overhodet ikke mot meg... Ellers virker Njálsborg, som barnehagen heter, som et hyggelig sted - mange andre utlendinger og god stemning både blant barn og voksne.
Reykjavik, lørdag 6. juni. Martha har i dag vært i sitt aller første bursdagsselskap, hos sin norske venninne Hedda, som hun kjenner fra foreldremorgenene i Hallgrimskírkjan, og som blir ett år omtrent på denne tida. Stor stas og mye moro, og sågar enkelte tilløp til sam-lek (og ikke bare såkalt parallell-lek). Dette lover bra for barnehagehøsten!
Reykjavik, lørdag 6. juni. Her ser vi Marthas nyeste lidenskap: shopping. Men det skal være en matvarebutikk, hun må ha egen vogn (dog ikke nødvendigvis barnestørrelse, så lenge det bare er mulig å legge varer oppi) og hun må ha frie tøyler. Da er hun i sitt ess. Hun er ingen ukritisk glad-shopper, men går seriøst til verks og vurderer nøye hvilket vareslag som skal velges. Når valget er truffet, tar hun gjerne rikelig for seg. Den som skulle våge å overprøve hennes avgjørelser, må gjøre det bak hennes rygg og i det skjulte. Ellers kan handleturen lett ende med at man kommer hjem med for eksempel fem flasker Euroshopper olivenolje...
Reykjavik, fredag 29. mai. En av vårens store nyheter er at Martha har fått barnehageplass! 1. september begynner hun på småbarnsavdelingen i Njálsborg, strategisk plassert nær Austurbæjarskóli og enda nærmere Kaffismiðjan. Martha og jeg var innom på besøk i dag. Njálsborg virket som en ganske gjennomsnittlig, litt slitt, men liten og hyggelig, barnehage. Et lite pluss er at styrerassistenten snakker norsk og er henrykt over endelig å få et norskt barn i huset. Selv om Martha strengt tatt verken snakker norsk eller islandsk, fant de to tonen umiddelbart. Barnegruppen, som også for øvrig var nokså multikulturell, så ut til å ta imot sitt nye medlem med åpne armer, og det var til og med tilløp til samlek (bildet). Vi fikk med andre ord et godt førsteinntrykk, så får vi håpe det fortsetter slik til høsten.
Reykjavik, mandag 6. april. Martha spiser mye brød, men ingen skorper, så vår ikke-lenger-så-lille husholdning har et betydelig overskudd av brødskorper. Heldigvis er verden så viselig innrettet at Tjörnin - Reykjaviks geografiske, estetiske og ornitolgiske midtpunkt - er fullt av fugler som elsker tørre brødskorper. Så et par ganger i uka går vi ned og mater fuglene, til både deres og vår store glede. Og er det for surt ute, setter vi oss på rådhuskafeen og betrakter fuglene gjennom panoramavinduet.
Ås, onsdag 1. april. Martha ble syk (igjen) i det øyeblikket vi satte fot på norsk jord, så Norgesbesøket har foregått i rolige former på Ås denne gangen. Mandag var Valdresgata her til veldig hyggelig middag, selv om Martha stort sett satt og sov på pappas fang (bilde på Katrines blogg). Tirsdag var jeg på møte i byen, mens Martha sov videre, nå på farmors og farfars fang. I dag har vi begge tatt det med ro på Ås, og Martha viser nå tegn til å ha sovet av seg den verste slappheten. I ettermiddag har hun så smått begynt å ta opp igjen ulike yndlingsaktiviteter, så som kaffeservering i dusjkabinettet. I morgen vender vi snuten hjemover, fullastet med bunader og annet søttendemai-utstyr, for dette er vårt siste Norgesbesøk i vår.
Reykjavik, tirsdag 3. mars. Ingenting varer evig. De siste par ukene har Martha begynt å få en sterk dragning vekk fra pappas og hjemmets trygge favn og ut i det fri. Så fort hun ser sitt snitt til det, humper hun ned trappa til entréen, finner fram klær og tøy til seg selv og andre og peker ivrig mot utgangsdøra. Vel utenfor skal hun absolutt ikke sitte i vogna, men insisterer på å gå selv, i eget tempo og retning. Litt frustrerende hvis man faktisk skal et sted, men veldig koselig hvis man har tida for seg. Her ser vi henne på morgenpromenade i morgensol ved Austurbæjarskólan. Ellers må det innrømmes at hun er noe mer framskreden i sin fysiske utvikling enn i det intellektuelle, hvor hun nå har det fra. Det er knapt noe ord å spore i bablingen hennes, selv om vi vel har bestemt oss for å regne iikj (=juice) som hennes første (og det elsker hun!) Men hun har ingen problemer med å gjøre seg forstått ved hjelp av det vi på filosofi kalte ostensive definisjoner (peking) og et til tider ganske avansert og megetsigende tonefall. Så hun føler kanskje ikke at det haster så veldig...
Innlegg
Alle kommentarer
