Halloween

Reykjavik, fredag 31. oktober. Her på Island blir det ikke mer halloween enn man gjør det til selv. Men vi klarte da i hvert fall å få tak i et gresskar, og slik ser altså årets utskjæring ut. August har designet munnen, Julia nesa og øynene, mens jeg har skåret.




Nå lot ikke Julia og August seg uten videre stanse av de innfødtes manglende entusiasme. De snekret sammen hvert sitt kostyme - og ikke noe dårlig sådant heller - og bega seg ut i nabolaget på "knask eller knep". Resultatet ble noen tørre kjeks som de fikk hos noen briter i nærheten. Men de to smådjevlene var godt fornøyd med kvelden likevel.

Av andre minneverdige begivenheter i dag kan nevnes at den eneste jeg egentlig kan kalle en "gammel venn" her på Island (men til gjengjeld også kanskje den eldste vennen av dem alle), Óli Gunnarsson, fylte 40 år. Óli og hans familie bodde på Ås tidlig på 70-tallet, og Óli og jeg ble kjent da vi var omkring ett år. Siden har det vært sparsomt med kontakt, men i anledning 40-årsdagen var jeg buden hjem til ham på vin og fingermat. Der traff jeg også flere gamle - og nye - kjente fra Gunnarsson-familien.

Norgesbesøk

Reykjavik, onsdag 29. oktober. Det er ingenting som besøk hjemmefra når man bor utenlands. En stund syns vi besøkene hjemmefra lot vente på seg, men det har heldigvis tatt seg kraftig opp etterhvert. For to uker siden hadde vi tre foreldre / svigerforeldre / besteforeldre på besøk, på søndag hadde vi Kristin, søsteren til Nils S. på hyggelig søndagsmiddag, og i dag ankom Tillas søster Vibeke med kjæreste Tor for å bli til mandag (i skrivende stund har de dratt til Vesturbæjatlaug med Tilla og de store barna for å få sin islandske dåp). Dessuten kommer det flere gjester i november og desember, så vi er ganske godt dekket dette året. Men etter jul er det foreløpig god plass, hvis flere skulle få lyst til å benytte seg av den gunstige kronekursen...!

Is på Tjörnin

Reykjavik, mandag 27. oktober. Det har vært klart og kaldt vær på Island den siste uka. Vi lider for så vidt ingen nød, det er varmt og godt i Óðinsgata, og blir det for ille ute, er nærmeste heitur pottur aldri langt unna. Verre er det for de fuglene som ennå ikke har kommet seg sørover. Byvannet Tjörnin er nesten helt frosset til, bortsett fra en liten råk ved Rådhuset, og der er det trangt om saligheten for byens mange svaner, gjess, ender og måker. Så de tørre brødsmulene vi var nede med i går ble høyt verdsatt.

Allværsjakka

Reykjavik, søndag 26. oktober. Man prøver da etter fattige evne å avhjelpe en hårdt prøvet islandsk økonomi med noen valutaoverføringer dann og vann. Men lett skal det ikke være. Det er fortsatt usikkert om vi får betalt husleia denne måneden fordi norske banker blir stadig mer motvillige til å overføre penger til Island (hils politikerne deres der hjemme og si at hvis de skal kunne hjelpe sitt broderfolk vest i havet, må de i hvert fall sørge for at det er mulig å flytte penger over Atlanteren!) Heldigvis fungerer i hvert fall Visa-systemet fortsatt (og godt er det, for det er vanskelig å se for seg et Island uten, folk bruker Visa om de så bare skal ha et par bananer i kiosken). I går ga Tilla et ikke helt ubetydelig tilskudd til islandsk næringsliv da hun kjøpte denne allværsjakka til meg, ikke helt ulik Jerry Lundegaards i filmen "Fargo", men produsert på Island, for islandske værforhold, og dermed VELDIG god og varm. Dessuten kler den meg, i all beskjedenhet, gansk bra. Jeg tenker den skal bli fin å ha på fugleturer utover vinteren!

Venner for livet

Reykjavik, fredag 24. oktober. I dag er det "vetrarfrí" fra skolen, og vi skulle egentlig ha tilbragt langhelgen på Sør-Island. Men siden Martha fortsatt er maroder, måtte vi utsette dét prosjektet. To som ikke klager av den grunn, er Julia og August, som ellers påstår at vi ALDRI er hjemme når de har fri. Men nå kan de gjøre omtrent hva de vil i en dag eller fire, og da er de travelt opptatt med lek fra morgen til kveld. Her prøver de ut det islandske monopol-spillet som Julia fikk til bursdagen - som et à propos til de storpolitiske begivenheter (dog uten den samme moral: i Monopol lønner det seg ALLTID å kjøpe alt man kommer over.) Ingen tvil om at livet i et nytt land er enklere å takle når ens beste venn bor på rommet ved siden av!

PS: Vi oppdaget til vår store fornøyelse at den billigste gata i islandsk monopol - tilsvarende Parkveien i den klassiske norske utgaven, og Old Kent Road i den engelske - er Bárugata, der Ingo og Góa bor! Vår egen Óðinsgata er desverre ikke med.

Afmælið

Reykjavik, torsdag 23. oktober. I kveld har vi hatt bursdagsselskap (afmælið) for Julia og i den anledning også fått oppleve islendingenes noe latinske forhold til tid: Tre av gjestene kom to timer før annonsert tid og to kom én time etter. Men samtlige jenter fra klassen dukket opp, før eller siden, og nesten alle ble til det var slutt og vel så det. Dessuten var de en utrolig søt og sympatisk gjeng med tiåringer. På bildet ser vi, med klokka, Julia, Alice, Freyja, Sonja, Harpa og Martha. Salka og Helga hadde ennå ikke dukket opp da bildet ble tatt, mens Klara hadde gått.

Morgenstemning

Reykjavik, onsdag 22. oktober. Turen til skolen med Julia hver morgen i åtte-tida foregår i evig skiftende vær-, føre- og lysforhold. Været er aldri det samme to dager på rad i Reykjavik, og sola står opp noen minutter senere for hver dag som går. I dag var byen dekket av et par centimeter nysnø, og da så skoleveien slik ut.

Stille dager

Reykjavik, tirsdag 21. oktober. Det har vært en uke med mye liv og røre i leiren - med blant annet bursdager og besteforeldrebesøk. Nå går vi noen stillere dager i møte. Mor og far dro i dag, Tone drar i morgen, og Martha, som vanligvis holder et jevnt høyt tempo og humør uavhengig av familiens øvrige stemningsskifter, er for en gangs skyld - bank i bordet - syk. De siste par dagene har hun stort sett sittet og småslumret under dyna si med feberhete kinn, og derved bidratt til å aksentuere den litt tomme og stille følelsen som gjerne følger etter at besøkende har reist. Vi får håpe hun kommer raskt til hektene igjen, for på torsdag innleder vi vetrarfri ("vinterferie") med barneselskap for Julia, før vi fredag etter planen reiser til Sørlandet (det islandske, altså) på en aldri så liten ferie.

Den sjette Myklebost-Giæver

Snæfellsnes, søndag 19. oktober. Dette er familiens sjette medlem, en rød Golf fra 1993 som på denne turen alene har fraktet oss trofast og trygt noen tusen kilometer, tvers over Norge et par ganger og tvers over Island én gang. Pluss diverse mindre turer, som nå i helgen, da vi var på tur med farmor og farfar (Golfs tidligere eiere, denne gang henvist til leiebil) til Snæfellsnes. Snæfellsnes er kjent fra litteraturen som porten til jordens indre i Jules Vernes historie. I mer nøkterne termer er det et stort nes som stikker et stykke ut i havet, retning Grønland, litt nord for Reykjavik, med et stort fjell, Snæfell, ytterst, med en isbre, Snæfellsjökull, på toppen. Vi bodde i en slags bed&breakfast hos en gammel dame - Heimagisting María Bæringsdóttir, veldig hyggelig, vi kom nært innpå livet til vertinnen, og vice versa - i nesets største "by", Stykkishólmur. Ellers kunne vi konstatere at Stykkishólmur har et brukbart bad og en veldig bra restaurant, Narfeyarstofa, men at stedet for øvrig nå var definitivt off-season og at for eksempel bymuseet Norska húsið var stengt for vinteren. Søndagen kjørte vi rundt hele Snæfellsnes, gjennom fantastisk vakkert og øde fjell-, lava- og fjordlandskap med subtile fargesjatteringer i hvitt, brunt, blått, grønt, rødt og svart. Vi spiste lunsj i Grundarfjörður. Kraftig sidevind over de store, mosegrodde lavaslettene på sørsiden av neset gjorde at vi nesten blåste av veien. Men Golf sviktet ikke denne gangen heller.

Katastrofealder

Reykjavik, lørdag 18. oktober. Martha er nå kommet til katastrofealderen, perioden i livet da fysikkens lover skal læres til en urimelig høy pris. Bedre blir det ikke av at vi bor i en leilighet med speilblank parkett og tre lange, bratte trapper. Så i går var snekker og arkitekt Henrik - en trivelig tysker som jeg ble kjent med i en heiturpottur (det er der man treffer folk) for noen uker siden - innom og satte opp en babygrind. Martha så skeptisk på mens enda en mur mellom henne og friheten (og katastrofen) reiste seg.

Sjakk

Reykjavik, juli 1972. Reykjavik er godt kjent i sjakk-kretser, dels fordi islendingene er gode i sjakk, men først og fremst på grunn av det legendariske verdensmesterskapet som fant sted her i 1972 mellom Bobby Fischer og den gang regjerende verdensmester Boris Spasskij. Fischer var en paranoid, enslig ulv av en amerikaner, hvis sjakk-karriere i hovedsak var bygget opp gjennom selvstudium. Mot ham stod et velsmurt russisk sjakkmaskineri som, da som nå, fullstendig dominerte den internasjonale sjakkscenen. Oppgjøret i 1972 hadde også klare politiske overtoner i den kalde krigen - selv om Fischer ikke var noen enkel mann å utnytte i amerikansk-patriotisk øyemed. Oppgjøret hadde med andre ord enorm prestisje, og Island og resten av verden var bitt av sjakk-basillen. For å gjøre en lang, og sikkert sjakk-faglig interessant historie kort: oppgjøret endte med en nokså overlegen seier til Fischer-David mot Spasskij-Goliat, til tross for at Fischer hadde tapt minst ett parti på grunn av sine paranoide vrangforestillinger (han unnlot blant annet å møte opp til andrepartiet og tapte på tid). Bildet viser et avgjørende punkt i det viktige femtepartiet (med originale brikker og bord, alt spesialdesignet for anledningen). Fischer er svart. Brettet er nå utstilt på Þjóðmenningarhúsið, som mor, far, Martha og jeg besøkte i dag, og som også inneholder andre interessante ting som originalmanuskripter fra middelalderen (inkludert den legendariske Möðruvallabók) og en utstilling om tilblivelsen av Surtsey. Til slutt litt reklame: stesvigerfar Ingo kommer i disse dager med biografi om Fischers islandske livvakt - årets julegave for de av oss som leser islandsk!

Familiepottur

Vesturbæjarlaug, torsdag 16. oktober. Til alt hell viser det seg at farmor og farfar også trives i bad, så vi er relativt aktive på badefronten også mens de er her. I dag var hele storfamilien i Vesturbæjarlaug og slappet av i heitur pottur (vi tar det som et tegn på at vi er i ferd med å integreres at vi ikke svømmer så mye når vi er i bad lenger). Etterpå dro vi til en gammel kjenning av giæverne, Unnur Figved, på islandsk kjøttsuppe og hyggelig samvær. Der traff vi også Unnurs sønn, Óli, som var en av mine beste venner i parken på Ås tidlig på 70-tallet. Og mine barn traff hans barn.

Gullruta

Geysir, onsdag 15. oktober. "Den gyldne sirkel" - ruta Geysir - Gullfoss - Þingvellir - er en av de best opptråkkede turistløypene på Island. Med god grunn. De tre er hver for seg vel verdt noen timer i bil, og kombinasjonen av dem er helt fantastisk. De ble ikke mindre severdige i det været vi hadde i dag - strålende sol, rimfrost og vindstille. Ikke var det så mange andre turister ute en dag i oktober, heller, og maten på Gullfoss Kaffi var helt OK, så far, mor, Martha og jeg hadde en kvalitetstur av de helt sjeldne!

Godjenta fyller ti!

Reykjavik, tirsdag 14. oktober. En mørk og våt høstkveld på Aker sykehus for ti år siden ble verden forandret til det bedre. Da fødte Tilla meg en nydelig og snill liten godjente, som siden har gledet oss daglig i ti år med sitt nesten alltid positive og sprudlende, og alltid sterke, nærvær. Ord og markeringer blir fort fattige når Julias 10-årsjubileum skal feires, men vi prøver etter fattige evne med familiefest (med besteforeldre fra fjern og nær) i kveld og klassefest neste uke. Og, etter jubilantens ønske, besøk på Sundlaug Kópavogs i ettermiddag. Gratulerer med dagen, godjenta mi!

SK4787 har landet...

Reykjavik, søndag 12. oktober. Og med den, de fleste av barnas besteforeldre: farmor Kristin, mimi Tone, og farfar Harald. Gjensynsgleden var stor for alle parter. De tre gjestene blir i Reykjavik en drøy uke, ikke minst for å delta i feiringen av Julias ti-årsdag på tirsdag. Men hver dag blir nok en fest denne uka! Vi begynner i dag med to obligatoriske øvelser: svømming og lammestek.

Fugleliv

Reykjavik, lørdag 11. oktober. Fuglelivet på Island generelt og i Reykjavik spesielt kunne ha fylt en egen blogg. Fuglene er over alt, i store mengder og av arter som til dels er sjelden kost i Norge. Lundefugl, for eksempel, som er fredet i Norge, er bokstavelig talt nokså vanlig kost på byens gourmet-restauranter (får håpe de likevel behandler den bedre enn geirfuglen, hvis siste eksemplar skal ha blitt drept her - noe færøyingene riktignok bestrider). Blant karakterartene i tjukkeste sentrum er grågåsa (bildet), som gresser i store flokker ved jobben til Tilla; stæren, som på denne årstiden opptrer i store flokker (men som her ikke trekker, i motsetning til den norske stæren); og sangsvanen, som flyter tallrik omkring på Tjörnin. På Tjörnin, tjernet midt i sentrum, kan man også daglig se et stort antall andearter. Ravnen flyr fra tid til annen over byen, sannsynligvis på vei til Odin for å avlegge rapport. Beveger man seg litt ut av sentrum, for eksempel til Seltjarnarnes, kan man se en mengde ender (på tur i dag så jeg ærfugl, stokkand, havelle, siland, brunnakke, toppand og muligens bergand) og vadere (i dag: tjeld, sandlo, heilo, rødstilk og en ikke nærmere identifisert spove). Kort sagt: ta med kikkert!

Starfsdagur

Seltjarnarnes, fredag 10. oktober. Det islandske skoleåret er kortere enn det norske, men det er langt mellom fridagene. Endelig kom det i hvert fall en planleggingsdag, og de to store barna fikk sin første fridag siden skolestart. Været var også strålende, så vi lot bankkrise være bankkrise og gikk på tur langs sjøen ved Seltjarnarnes. Siden det var høyvann kom vi oss ikke ut til fyrtårnet (se tidligere blogg), men dønningene langs den svarte lavasandstranden var god underholdning en lang stund, inntil alle var klissvåte på beina. Da avsluttet vi turen som seg hør og bør med et bad på Seltjarnarneslaug.

Martha 1 år!

Reykjavik, onsdag 8. oktober. Martha har vært så snill og god i sitt første år at selv det blytunge skyteppet som har hengt over Island de siste par dagene, i dag måtte gi tapt for en strålende sol og en nydelig høstdag. Feiringen startet med bursdagsfrokost i otta og åpning av pakker fra fjern og nær. I ettermiddag blir det pølse- og kakefest med det vi klarer å tromme sammen av familie (dvs. Ingo og Góa). Hovedpersonen syns det er mye fint innpakningspapir, men tar for øvrig viraken med stoisk ro. Her er hun, i farta, i kjole fra fadderfamilie Gyda, Erik, Storm og Elias, med Brio-rullator fra mamma og pappa.

Bad moon rising

Oppdatert tirsdag 7. oktober. Islands statsminister Geir Haarde (eller, som han heter på norsk, norskættede Geir Haarde) holdt en tale i går ettermiddag der han sa at landet står i fare for å gå konkurs. Rett og slett. De islandske bankene vakler etter en periode med aggresiv ekspansjon, for når kronekursen faller, vokser deres utenlandsgjeld til det uhåndterbare. I forrige uke kjøpte staten 75 % av aksjene i Glitnir for å redde banken fra konkurs; i går morges ble samtlige islandske banker suspendert fra Reykjavikbørsen; i går kveld vedtok Alltinget en lov som gir staten vide fullmakter til å gripe inn i bankenes handel og vandel, og i dag morges overtok myndighetene Landsbanki. "Nødloven", som ble til gjennom et bredt politisk kompromiss, vil også gjøre det mulig for regjeringen å overta alle private boliglån i en statlig husbank.

Islendingenes reaksjoner på krisen er, som så ofte ellers, uutgrunnelige. De som hadde det relativt trangt fra før - studenter og småbarnsfamilier i etableringsfasen - har allerede merket stigende renter og priser på pungen en stund. Folk med mer penger mellom hendene benytter anledningen - før prisene stiger ytterligere - til å handle som aldri før. Mange har også begynt å hamstre matvarer, i forvissningen om at alt vil bli enda dyrere. For det er ingen tvil om at sagaøya går trange tider i møte.

Tilbake til den blå lagune

Bláa loniđ, søndag ettermiddag 5. oktober. Etter et hyggelig, men kort, besøk av kong Vinter, var været i dag tilbake til normalen i Reykjavik: vannrett regn omkring frysepunktet. Julia, August og jeg brukte formiddagen på det nyåpnede kjøpesenteret Korputorg - en siste krampetrekning fra en svunnen kjøpefest - og handlet lego til halv pris. Deretter plukket vi opp Tilla og Martha og dro ut til Den blå lagune. Vi syns nemlig ikke vi kan kalle oss badegjester uten å ha vært innom denne turistklassikeren. Men sant å si ble det en skuffelse. Etter å ha besøkt et titalls fantastiske bad over hele Island, skal det nå mer til for å gjøre inntrykk på oss enn en søledam full av turister. En gang var Bláa lóniđ noen falleferdige skiftebrakker ved siden av et jordvarmekraftverk midt i en endeløs lavaørken - absurd og fascinerende - men oppgraderingen til lukseriøst spa-anlegg kler det ikke. Et hvilket som helst av Reykjaviks bad - der inngangsbilletten koster en tiendedel - har dessuten bedre spa-kvaliteter; på Bláa lóniđ var det ikke en gang noen heitur pottur... Så vårt råd til andre islandsfarere er: bruk tid og penger andre steder!

Veggpryd

Reykjavik, søndag formiddag 5. oktober. Reykjaviks sentrale boligstrøk består for en stor del av to- eller tre-etasjes hus kledt med bølgeblikk malt i klare farger. Den individuelle frihet har rådet, ingen hus er helt like, og det hele ser ut som en sjarmerende og fargerik haug med byggeklosser. I de mer velstående strøkene langs sjøen på sørsiden av neset er både husene og avstanden mellom dem større, men også her bærer arkitekturen preg av at hver mann eller kvinne har realisert sin helt personlige hus-drøm. Som med dette "peis-huset" ved havet sør for flyplassen.

Fargerik bølgeblikk er dekorativt i seg selv, og skulle det være en og annen grå og kjedelig murvegg innimellom, blir den gjerne brukt til veggmalerier av forskjellig slag, fra forseggjort grafitti (uten tagging - har knapt nok sett en tag i byen) til fantasifulle reklamer for ulike foretak. En liten samling dekorative veggmalerier er her.

Her kommer den kalde, fine tida!

Reykjavik, fredag 3. oktober. Det skulle ikke gå så mange dagene ut i oktober før den første snøen kom. Det har vært vinter i lufta i en ukes tid - fjelltoppene rundt byen har blitt hvite, lufta er blitt skarpere og Martha har røde roser i kinnene etter formiddagsluren sin. Og i dag våknet vi til 5-10 centimeter nysnø på bakken, et par minusgrader i lufta og blå himmel. Rene påskeværet. Stillheten som gjerne ledsager det første snøfallet preget gatene da jeg fulgte barna til skolen i morges, bare brutt av en og annen morgenfugl som skrapet is fra bilen sin.

Heldigvis holder vannet i byens bassenger samme temperatur vinteren igjennom. Og i dag hadde Reykjaviks lengste vannsklie åpnet igjen etter lengre tids renovasjon.

Valuta for penga

Reykjavik, torsdag 2. oktober. Fra tid til annen kikker vi litt på gode, gamle NRK1 for å sjekke hva man snakker om i fedrelandet. I kveld, for eksempel, så vi sentralbanksjef Gjedrem snakke om finanskrisen med en alvorlig rynke i pannen, selv om han mente en boliglånsrente på over 10 prosent var høyst usannsynlig. Her på Island er krisen kommet en god del lenger. Styringsrenten til sentralbanken her lenge ligget på rundt 15 prosent. På den islandske kontoen jeg åpnet i dag, får jeg 10 prosents rente på innskudd. Byggeboomen som har preget landet de siste årene er definitivt over, og de polske gjestearbeiderne er visstnok i ferd med å forlate det synkende skip.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noen. Kronekursen er for oss - som får lønnen utbetalt i blanke, norske oljekroner - utrolig gunstig. I dag får vi nesten 20 islandske kroner for hver norske; for halvannet år siden hadde vi bare fått omtrent halvparten. Prisene går riktignok også oppover, og særlig da på importerte varer, men islendingene er selvberget på forunderlig mange områder. Så hvis noen der hjemme har tenkt seg en tur til Island, er dette tida å gjøre det på!

På biltur med Godgutt

Reykjanes, onsdag 1. oktober. For et par uker siden fikk August seg en på tygga av en lyktestolpe og brakk en fortann. I dag hadde han time hos tannspesialist i Kópavogur og fikk derfor fri fra skolen. Tannspesialisten var forholdsvis raskt unnagjort, og etterpå tok vi en kjøretur på Reykjanes - halvøya sørvest for Reykjavik, der blant annet flyplassen Keflavik ligger. Vi valgte et mindre oppkjørt spor gjennom naturreservatet Reykjanesfólkvangur. Reservatet består av et øde og underlig, stedvis nærmest uhyggelig, lavalandskap, uten annen vegetasjon enn grågrønn mose på svart lava - ofte ikke engang det. Et område der man helst ikke vil ha motorstopp, med andre ord. Men vår trofaste Golf (med nye, islandske helårsdekk) gikk som en klokke og tok oss trygt forbi den blygråe innsjøen Kleifarvatn (som etter sigende skal huse et oldtidsuhyre), den irrgrønne kratersjøen Grænavatn og de dampende, sydende og boblende mudderpølene ved Krýsuvik. Sola skinte hele veien, men vinden gikk gjennom marg og bein, så vi forlot knapt bilen før vi var trygt tilbake i siviliserte strøk (nærmere bestemt pølsekiosk i Kópavogur).

Og når det gjelder tanna til August, er det fortsatt uvisst om den må rotbehandles eller ei, så om seks uker blir det ny tannlege- og biltur på oss.