Med ski på beina

Kroerløypa, søndag 31. januar. Dette har vi savnet! Det så litt mørkt i morges da det gikk opp for oss at hun som har nøkkelen til boden der skiutstyret vårt er innelåst, befinner seg på Geilo på skiferie. Men siden det ville vært FOR trist om vi ikke hadde fått med oss en skitur når vi først er innom et snødekket land, satte vi inn et ekstra organisatorisk gir og børstet støvet av noen gamle Ås-kontakter, og i 12-tida var vi i komplett ski-utstyr både Julia og jeg - og farmor, som også ville være med. Det ble en strålende tur på silkeføre hele veien til speiderhytta og tilbake igjen, og ingen skulle trodd at Julia ikke har hatt ski på beina på et par år!

Nattflyet

Flybussen, lørdag 30. januar: De fleste som har vært på Island har tatt det grytidlige Icelandair-flyet tilbake til Norge. En umenneskelig tidlig avgang som kan synes meningsløs fordi man pga. tidsforskjellen uansett ikke vil nå noen møter i Oslo, men som er nødvendig for å opprettholde luftbroen til Amerika, som igjen bidrar til at denne lille øya har råd til å holde seg med et eget flyselskap. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe, og når man attpåtil har hyggelig følge av sin eldste datter, er turen absolutt overkommelig.

Billedkunstneren

Reykjavik, torsdag 28. januar. Som tidligere nevnt har mange barn i Reykjavik fritida fullt besatt med ulike organiserte aktiviteter. En kulturhistorisk forklaring på dette kan være at "fritid" på islandsk heter "tómstundir" - altså "tomme stunder", altså noe en helst ikke skal ha for mye av. En mer materialistisk forklaring på aktivitetsnivået er at kommunen sponser fritidsaktiviteter for alle barn mellom 6 og 18 med inntil ISK 25.000 per semester, selv nå, etter kreppan, - og dette rekker et godt stykke og er f.eks. mer enn nok til taekwondo-trening to kvelder i uka gjennom hele semesteret. Selv om jeg ikke er noen tilhenger av å overorganisere barn og unges fritid, må jeg si jeg syns dette er imponerende sosialpolitikk fra en by som for øvrig er i økonomisk krise. Men nok av det og til saken: Siden August altså har penger igjen på fritidskortet sitt selv etter at taekwondoen er betalt, og siden trompeten i høst ikke var noen umiddelbar suksess, og siden kunstpedagogikken på Island går for å holde et høyt nivå, og siden gutten har stor glede av å tegne og male (og etter foreldrenes mening har et åpenbart talent), har han nå startet med billedkunstundervisning på Myndlistaskólinn í Reykjavík. Så langt har dette vært en suksess, og det skal bli spennende å se hvordan det går framover.

Girl power

Reykjavik, søndag 25. januar. Smáragata 1 har vært fyllt til randen av jenter det siste døgnet, i dét Julia har hatt overnattingsfest for jentene i klassen, og Tilla har hatt besøk av søster Vibeke (som dermed meldte seg inn i den nokså eksklusive klubb av nordmenn som har besøkt oss både i Óðinsgata og i Smáragata). Martha fant seg vel til rette i selskapet, som rimelig kan være, mens Tinni, August og jeg valgte å ligge litt lavt. Vi ser, fra venstre og med klokka, Martha, Julia, Klara, Vibeke, Freyja, Harpa, Alice og Tilla.

To kulturer (og ett klima)

Reykjavik, lørdag 23. januar. Undertegnede vokste opp med en viss skepsis til suttung-bevegelsen (først og fremst fordi onkel Yngvars Wergeland-framstillinger var på kollisjonskurs med bevegelsens ikonifisering av nasjonalskalden). Martha, derimot, har utelukkende positive erfaringer med suttungene: På en flytur i fjor ble hun sullet i søvn av en av dens representanter, og i dag var hun rett og slett på suttung-treff, arrangert for norske barn på Island av en utvadret suttung. Det var i grunnen ganske vellykket, selv om gjennomsnittsalderen på disiplene var litt for lav til at jeg tror at refrenget i åpningssangen kommer til å gå troll i ord (mel.: Tyven tyven):

"...mener Wergeland.
Vi må kjenne ham.
Vi må kunne alt
han skrev for norske barn!"

Både Martha og resten av familien fikk således en solid dose norsk kultur på morgenkvisten. Deretter dro vi videre til japansk kulturdag på Universitetet, der vi fikk en smak av japansk mat, origami og kampsport og et innblikk i en ganske annen kultursfære. Og etterpå var det bare så vidt vi klarte å kjempe oss hjem gjennom et meget islandsk vind- og regnvær.

Smáraposten

Reykjavik, fredag 22. januar. En ny avis så dagens lys i Smáragata i dag: Smáraposten (/'smaora'posten/). Smáraposten tar i følge undertittelen sikte på å gjengi "Julia og Augusts eget syn på livet i Blåsbortland", og vil således utgjøre et supplement - og kanskje også korreks - til Dagbok fra Sagaøya. De skrivende redaktørene sier til Dagboka at Smáraposten kommer til å komme med ujevne mellomrom, omtrent månedlig, og distribueres elektronisk. Interesserte kan få tilsendt et gratis prøvenummer ved henvendelse til August eller Julia. Videre abonnement er også gratis, men redaksjonen oppfordrer da abonnentene til å gi en pengegave til Haiti (her). Vi ønsker vår nye konkurrent lykke til!

Akranes

Reykjavik, søndag 17. januar. Akranes er ikke akkurat verdens navle. Ikke en gang Islands. Det fikk vi erfare da vi søndag kom tilbake til det vi trodde var sivilisasjonen for å få oss en matbit, etter å ha tilbragt et døgn i ødemarka omkring Hvalfjõrður (riktignok på luksushotell, men det gikk plutselig i total midtukesdvale rundt lunsjtider søndag). Etter å ha forsøkt en tre-fire spisesteder i Akranes, som alle var stengt, ordnet det seg selvfølgelig til slutt, det gjør det utrolig nok nesten alltid på Island (vi har hatt større problemer med å skaffe oss et anstendig måltid mat i tjukkeste Danmark enn i grisgrendte østfjorder på Island!), men vi måtte nøye oss med osteburgere. Ikke alle deppet over dét.

Akranes ligger for øvrig lett synlig på en forblåst landtunge som strekker seg noen kilometer ut i havet nord for Reykjavik, men siden ringveien går et stykke lenger inn i landet, er det få som kommer dit som ikke har noe der å gjøre. Og det har de færreste, bortsett fra de som jobber på den enorme og litt uhyggelige sementfabrikken som utgjør byens hjørnestein, eller på aluminiumsverftet litt lenger inn i fjorden. I følge guideboka skal byen også romme et bra bymuseum, samt en brukbar badestrand, så vi får kanskje gi Akranes en sjanse til - på en vindstille solskinnsdag.

Morgenstund har gull i munn

Hotel Glymur, søndag 17. januar. ...i hvert fall når den ikke inntreffer før nærmere 11 og man befinner seg på et luksushotell med utsikt til fjorden på den ene siden og fjellene på den andre, og man har sovet godt og spist en bedre frokost, og ens eneste bekymring er at heitur potturen er litt for varm!

Hvalfjörður

Hvalfjörður, lørdag 16. januar. Vi er på tur til Hvalfjorden (så kalt pga hyppige hvalobservasjoner) med Helle, Gaute og Hedda i helgen. Det har knapt regnet på en måneds tid, men da vi skulle på tur til Islands høyeste vannfall regnet det selvsagt katter og hunder. Da vi også så at stien vi skulle ta het 'Leggbrytern' droppet vi rett og slett hele prosjektet til fordel for en drink i heitur potturen på hotellet. Vi angret ikke på dét; utsikten fra pottene var helt uslåelig, og det smakte slett ikke verst med litt å drikke i regnet...

Hamburgere med Osloborgere

Reykjavik, torsdag 14. januar. Vi har hatt hyggelig besøk av venner fra Oslo denne uka: Cathrine og Morten med døtre Ada, Alma og Elsa hoppet av på Island på hjemvei fra Boston og tilbragte to døgn her. De helt store utskeielsene uti islandsk natur og kulturliv ble det jo ikke tid til, men vi har da fått badet, pratet og spist litt sammen (her på hamburgerbar i går kveld). I morges dro de videre hjemover.

Rotfylling

Reykjavik, 13. januar 2010. Som tidligere meldt, hadde August i fjor et ublidt møte med en lyktestolpe som nektet å flytte seg. Resultatet var ei brukket fortann og en tilsynelatende endeløs rekke kontroller hos "en såkalt spesialist", som August sier, i Kópavogur. Vi håpet i det lengste at tanna skulle overleve, men de siste dagene har han vært plaget av et foruroligende og tiltakende tannverk. I går kom han hjem fra skolen med en hodepine (som han selv mente skyldtes en overdose regnestykker) og utover kvelden fikk han feber og en kjempebyll i tannkjøttet. Klokka 2200 dro vi til legen og fikk antibiotika, og klokka 1200 i dag var han og Tilla hos tannlegen og gjennomførte trinn 1 i en rotfyllingsprosess. Alle som har sett Wesensteen vet hvor vondt dét er, og på grunn av betennelsen måtte August gjennomføre uten bedøvelse... Tilla rapporterer fra tannlegekontoret at han var UTROLIG flink! (Det samme sier hun for øvrig også om tannlegen - ikke den såkalte eksperten, men allmennpraktiker og halvt norske Ingunn, som stilte opp på kort varsel både da tanna brakk og nå da den måtte rotfylles. Vi sender blomster.)

Pepperkakehuset som sprengtes

Reykjavik, søndag 10. januar. Kort rapport om de nære ting i en kriserammet nasjon: Vi satte et definitivt punktum for jula på søndag med pepperkakehusknusingskaffe hos Helle, Gaute og Hedda. Gautes pepperkakehus-konstruksjon var et imponerende kråkeslott, modellert etter huset de bor i og som skapt for å knuses; selv bidro vi med pepperkakebadet vårt, mens den innfødte familien som var til stede ikke hadde sett seg råd til å bygge pepperkakehus i år pga. gjeldstyngden fra Icesave-lånet...

Icesave-stridens mange epler

Bildetekst: Ville DU satt penger i en bank med en så useriøs logo?

Reykjavik, fredag 8. januar. Icesave-diskusjonen her på Island har mange dimensjoner, og ikke alle kommer like godt fram i utenlandske medier. Jeg har skrevet om bakgrunnen for saken og mitt syn på den i et annet innlegg, så her skal jeg forsøke meg på en mer balansert gjennomgang. Dette er stridens epler, sett med norske øyne, men fra Island:

• Det økonomiske: Et hovedproblem er at Island tok opp et lån fra Nederland og Storbritannia uten at man var blitt enige om betingelsene. P.t. eksisterer to forskjellige tilbakebetalingsplaner. Én ble vedtatt av et bredt Alltingsflertall i slutten av august 2009 og godkjent av presidenten, men ikke akseptert av kreditorene Nederland og Storbritannia. En annen, som ble framforhandlet av regjeringen i løpet av høsten, er akseptert av kreditorene og vedtatt av et knapt Alltingsflertall, men avvist av presidenten. Forskjellen på de to tilbakebetalingsplanene er først og fremst at august-planen inneholder en klausul om at eventuell gjeld som gjenstår i 2024, blir gjenstand for nye forhandlinger. Motstanderne av regjeringens linje ønsker å gå tilbake til august-planen, eventuelt å forhandle fram en ny og bedre avtale.
• Det juridiske: Hvis Island og Nederland/Storbritannia ikke klarer å bli enige (etter at Island har blitt enig med seg selv), går saken kanskje til EØS-domstolen, og det er ingen som tør spå hva som i så fall vil skje. Icesave opererte under et EØS-regelverk som under normale omstendigheter ville ha plassert ansvaret på Island. Men hvor langt dette ansvaret strekker seg i den ekstreme situasjonen som oppstod høsten 2008, er høyst uklart. Også andre deler av EØS-regelverket kan komme til å spille en rolle i en sak for domstolen; for eksempel krav om likebehandling av bankkunder uavhengig av nasjonalitet o.l.
• Det moralske: På Island er Icesave-saken blitt en ventil for mye av den frustrasjon og aggresjon folk føler overfor de få som beriket seg på å kjøre landet på dunken. I verste fall innebærer Icesave-gjelda oppimot 100.000 (norske!) kroner per islandsk hode, og folk syns det er urimelig at de skal være med på et slikt spleiselag for en fest de ikke har deltatt på (i hvert fall ikke i samme grad alle sammen...) På den andre siden mener mange at det er urimelig at den islandske stat skulle tilgodese islandske - og bare islandske - sparere. Og de fleste, uansett side i konflikten, mener at Storbritannia og Nederland med sine store og relativt mye sterkere økonomier godt kunne ha vist noe mer storsinn i saken...
• Det forfatningsmessige: Etter grunnloven av 1944 har presidenten på Island rett til å sende lovsaker til folkeavstemning, men denne retten var tiltenkt nødsituasjoner. Mange vil mene at dagens situasjon er en nødsituasjon, og at presidenten derfor brukte den med rette. Andre mener at Icesave-saken bare er en dråpe i havet i en generelt ekstrem situasjon, og at presidenten vanskeliggjør gjenreisningsarbeidet. (Uansett var det et problem for presidenten at han allerede har brukt vetoretten én gang før, mot en media-eierskapslov, etter å ha blitt forelagt bare halvparten så mange protestunderskrifter som i Icesave-saken.)
• Det pragmatiske: Uansett hva som måtte være det moralsk riktige, frykter regjeringen og dens forsvarere at Icesave-saken kommer til å koste Island mer i tapt tro- og kredittverdighet enn man kan håpe på å vinne med en bedre avtale. Opposisjonen mener herimot at landet står seg best i det lange løp på å stå fast på sine prinsipper.
• Det partipolitiske: Oppopsisjonspartiet Selvstendighetspartiet, som mer enn noe annet parti er knyttet til den økonomiske liberaliseringen, benytter selvfølgelig anledningen til å skåre hardt tiltrengte politiske poeng. Som de fleste opposisjonspartier ville ha gjort de fleste steder.

Dette skjer videre: Alltinget har i kveld bestemt at Icesave-avtalen skal legges ut til folkeavstemning (det var ikke selvsagt: regjeringen kunne også ha trukket saken; i så fall ville Island forholde seg til avtalen fra august og overlate neste skritt til Nederland og Storbritannia). Folkeavstemningen kommer høyst sannsynlig til å avholdes siste lørdag i februar eller første i mars. Den siste meningsmålingen (fra onsdag) viser et noe overraskende flertall for regjeringens posisjon. Stay tuned!

Den dynamiske duo

Reykjavik, torsdag 7. januar. Nytt av året er det at familiens radarpar August og Julia har begynt på taekwondo. Reykjavik er enda litt mer ekstremt enn Oslo sentrum/vest i retning av at alle barn har kalenderen full av fritidsaktiviteter, så her er det bare å hive seg på et eller annet. Dessuten vanskeliggjør klimaet og det sparsomme dagslyset naturlig uteaktiviteter, så det er uansett ikke så dumt å delta i en eller annen organisert idrett. Valget falt altså av ulike grunner på taekwondo, som så langt (etter to øvinger) har vært en suksess. Her introduseres de to for kunsten av noe mer erfarne utøvere med gult belte - selv går vi i neste uke til anskaffelse av drakter med hvitt.

Tilla fyller år!

Reykjavik, tirsdag 5. januar. Så til dagens viktigste begivenhet, i hvert fall i vår lille verden, nemlig den at verdens fineste Tilla fylte år. Dagen startet i svarte natten med bursdagsfrokost, for i dag begynte nemlig skolen igjen. Deretter dro hovedpersonen og Tina på en rundtur - i sprengkulde, men nydelig vær - til Geysir, Gullfoss og tilliggende herligheter, mens vi andre gjorde det hverdagen krever. Så var vi atter samlet til sushi- og pølsemiddag, før vi avsluttet den offisielle delen av feiringen med et hyggelig lite kaffe- og kakeslaberas der også Ingo og Maare deltok. Enkelte har nå gått ut for å sette et verdig punktum for dagen på Kaffibarinn. Alt i alt en verdig markering for en kvinne i sin beste alder! (Og nesten glemt er nå den sørgelige dagen i fjor...)

Tidens - om ikke tidenes - heiteste tema

Reykjavik, tirsdag 5. januar. Jeg kommer tilbake til dagens viktigste begivenhet her på Sagaøya litt senere, når hovedpersonen har kommet hjem fra adresse for dagen i området Geysir/Gullfoss.

I mellomtida er det en annen begivenhet som blir det heteste tema rundt omkring i de tusen heiturpotturer i tida framover: dagens president-veto mot Icesave-avtalen. For å rekapitulere: Icesave var en islandsk nettbank som gikk med i dragsuget av islandske bank-konkurser høsten 2008. Den islandske stat garanterte 100 prosent for alle islendingers innskudd, men ikke for innskudd utenlands, og i særdeleshet ikke i England og Nederland, der små og store sparere hadde satt til sammen betydelige summer i nettbanken. England og Nederland kompenserte til dels "sine" sparere, og krevet pengene tilbake fra Island. Det var ved denne anledning Gordon Brown tok i bruk terrorlovgivning mot Island. Siden har saken antatt mer diplomatiske dimensjoner, og den islandske regjering har brukt så å si et år på å forhandle fram en tilbakebetalingsavtale. Avtalen ble endelig vedtatt på Alltinget 30. desember (på min bursdag!), og Island så endelig ut til å kunne begynne på den lange veien mot økonomisk gjenreisning.

Trodde man. Inntil i dag (på Tillas bursdag!) da presidenten, "av hensyn til folket", bestemte seg for å legge saken ut til folkeavstemning. Utfallet av folkeavstemningen blir etter alle meningsmålinger å dømme nei, og hva som da skjer videre i saken er helt i det blå. Kanskje stopper IMF, under press fra Storbritannia og Nederland, låneutbetalingene til Island. Kanskje går regjeringen av. Kanskje kommer Selvstendighetspartiet, som bærer ansvaret for finanskrisa generelt og Icesave-fadesen spesielt, atter til makten. Kanskje kommer presidenten i sin misforståtte kjærlighet til folket til å stanse alle upopulære regjeringsavgjørelser i tida framover. Og hvordan Islands økonomi da skal gjenreises, er vanskelig å forstå... Spenningen er i hvert fall ikke over på Sagaøya!

Året derpå

Reykjavik, fredag 1. januar. 2010 blir året derpå for Island. Selv om kreppan traff Sagaøya høsten 2008, kommer de tyngste økonomiske innstramningene først med 2010-budsjettet. I fjor var det fortsatt mye som ikke var avklart; første del av IMF-lånet ble først utbetalt i midten av desember, og Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland, som har ridd islandsk politikk som en mare gjennom hele 2009, ble endelig vedtatt av Alltinget for to dager siden.* 2010-budsjettet blir derfor det første virkelige krisebudsjettet, der de fleste tenkelige skatter og avgifter øker betydelig for at staten skal kunne betjene utenlandsgjelda. De aller fleste går inn i det nye året djupt såra og vonbråtne over regjeringen som de valgte for åtte måneder siden. Men det la øyensynlig ikke noen demper på nyttårsfeiringen i går kveld.

For vår del ble det derimot en nokså rolig kveld (vi festet i grunnen fra oss på min bursdag). Etter middag her hjemme gikk vi ned og så på det store nyttårsbålet nede ved sjøen - en hyggelig islandsk familietradisjon. Så var vi hjemme resten av kvelden, ikke minst fordi Martha var redd for rakettene. Og det ble i grunnen mer enn nok fyrverkeri for både den ene og andre i løpet av kvelden.

* SISTE! I skrivende stund er det usikkert om president Ólafur Ragnar Kronidiot Grímsson kommer til å gi sin nødvendige signatur på Icesave-avtalen...!