Tidenes påskekrim!

Reykjavik, onsdag 31. mars 2010: Tidenes påskekrim leser du på denne adressen: http://paskekrim.blogspot.com/. Den starter i morgen, skjærtorsdag, kl. 20:00 norsk tid, og nye episoder kommer hver dag til samme tid fram til og med 2. påskedag. Det er Julia og August som har brukt de første dagene av påskeferien til å skrive krimmen, som er en bløtkokt whodonnit detektivhistorie fra det forsofne godtesjappe-miljøet i 101 Reykjavik. Forfatterne står på skuldrene til krimkjemper som Arthur Conan Doyle, Mikke Mus og Brødrene Dal, men resultatet er en ekte, uforfalsket og umiskjennelig Julia og August - bare for lesere av Dagbok fra Sagaøya. Gru dere!

Eksklusivt! Planene for neste år

Reykjavik, tirsdag 30. mars: Familiens planer for neste år har vært diskutert fram og tilbake en stund. Noen vil gjerne bli på Island, mens andre vil hjem til Norge. Familierådet har nå landet på følgende avgjørelse: Martha og Tilla blir, mens August, Julia og jeg flytter hjem til Oslo, 1745 km unna. Skal man dømme etter de mange løftede øyebryn ideen om en slik ordning har avstedkommet rundt omkring, virker dette dramatisk på mange. Bare rolig! Vi tar ikke ut separasjon! Tilla (og Martha) blir pendlere, både i skattemessig og bokstavelig forstand, hvilket vil si at deres hjem blir i Oslo, selv om de beholder en s.k. pendlerbolig i Reykjavik.

Like fullt blir det jo utvilsomt en del praktiske og følelsemessige utfordringer på begge sider av Nordsjøen. Men det har sine positive sider også. For eksempel kommer August, Julia og jeg til å få mye mer tid sammen i Oslo når ikke Martha alltid er i nærheten. Og her i Reykjavik kommer Martha og Tilla til å få mer kvalitetstid sammen. Vi får se hvordan det går, og går det ikke, så flytter Martha og Tilla etter oss hjem.

Den store vulkanjakten

Fljótsdalur, lørdag 27. mars: Julia, August og jeg brukte altså lørdagskvelden og en god del av -natta på vulkanjakt med Reykjavik Excursions. Det er mange alternativer til salgs for den vulkaninteresserte her for tida, fra kombo-superjeep-og-helikopter-pakka til 5.000 (norske) kroner per mann og ned til en ganske alminnelig busstur til foten av vulkanfjellet for en overkommelig pris . Vi valgte det siste, og etter et par forventningsfulle timer i en minibuss var vi framme ved veis ende i Fljótsdalur, der vi en gang i høst tilbragte et par nydelige sommerdager. Sommer var det ikke akkurat der nå: som det går fram av barnas grimaser var det rett og slett nokså surt. Det andre man kan legge merke til på bildet, er tettheten av billykter som nærmest blender for vulkanen: det var et renn av folk der nede som denne dalen neppe har sett siden Njåls tid og vel så dét, og det ellers så søvnige lille provianteringsstedet Hvolsvöllur et par mil unna, sydet av liv som den reneste Dawson City under gullrushet. Vi var altså på ingen måte alene om å se vulkanen (som skimtes i det fjerne bak Julia) denne lørdagskvelden, men like fullt var det en enestående opplevelse. Vi befinner oss her 17-18 kilometer unna selve utbruddet, og tv-bildene vi har sett daglig den siste uka er atskillig nærmere. Men totalopplevelsen på parkeringsplassen i den bitende sure brisen i Fljótsdalur her var likevel mye sterkere.

Og det gjorde ikke vondt å komme hjem til nattmat og kakao med Tilla etterpå, heller.

Hjem til våren

Reykjavik, fredag 26. mars: Det sies så mangt om klimaet på Island. Noe av det er også sant - episodene med hva en norsk østlending ville kalle ekstremvær er for eksempel hyppigere her enn i indre Oslofjord. Men ryktene om isen, som har gitt Island sitt navn, er betydelig overdrevne. Det falske ryktet kan spores tilbake til settleren Flóki Vilgerðarson, som gjorde et mislykket forsøk på å bosette seg her på 800-tallet, langt nord i Vestfjordene av alle steder, og der hender det jo at de iser litt til på vinterstid. Vel tilbake i Norge startet han en svartmalingskampanje mot klimaet på sagaøya, blant annet ved å gi øya dens nåværende navn. (Men ravne-navigasjon - teknikken med å finne land ved hjelp av ravner - det kunne han.)

Etter å ha vasset rundt i snø i Norge i et par dager, kom jeg altså hjem til 10 grader, strålende solskinn og blomstrende krokus i Reykjavik i går - t-skjorte-vær etter barnas begreper. Norgesturen var fin, den, men jeg må si jeg er litt glad for at jeg ikke skal sitte og se på snøhauger smelte i et par måneder til...

I fugleperspektiv

Luftrommet over Island, tirsdag 23. mars: Jeg er på snartur til gamlelandet i embets medfør, og det er ikke fritt for at jeg håpet på å få et glimt av vulkanutbruddet fra lufta. Jeg hadde sørget for å skaffe meg vinduspass på riktig side i god tid. Men desverre: slik så det ut over Eyjafjall. Den allerede prøvede lokalbefolkningen noen tusen meter nedenfor er nå også utsatt for uvær, og skylaget var i dag tjukt og ugjennomsiktig som betong. Ikke så mye som en mørk askeflekk var å se. Jeg håper på bedre sikt på hjemveien torsdag.

Ellers var jeg ikke den eneste som ikke så noe i dag. Inspeksjonsflyvningene i småfly som islandske beredskapsmyndigheter har foretatt daglig, ble avlyst i dag på grunn av uværet. Det er derfor lite nytt om utbruddet, men man tror ikke det har forandret seg stort. Det som er nytt, er at jordskjelvaktiviteten under Eyjafjall nå igjen har tatt seg opp, etter en relativt rolig periode etter at utbruddet startet. Som vanlig er i vulkanologien, er det ingen som tør si hva det betyr, bortsett fra at det kan medføre at nye lavakanaler åpner seg...

August 9!

Reykjavik, mandag 22. mars: I seks-tida i morges (norsk tid) passerte verdens godeste godgutt 9 år, og et par timer senere var vi i gang med bursdagsfrokosten. De litt anstrengte smilene skyldes tida på døgnet, og slett ikke stemningen rundt bordet. Dagen må ubønnhørlig feires på skolen, men i kveld blir det fest i Smáragata!

Jorda selv tente som kjent verdens største bursdagslys for August i helgen, og siste nytt fra den kanten er at vulkansprekken har utvidet seg i anledning selve dagen.

Julia spilte våren inn

Reykjavik, søndag 21. mars: Julias musikkskole holdt sin årlige vårkonsert i dag, og åpningsnummeret var "Money, money, money" av Benny Andersson og Björn Ulvaeus, med Julia. Som sist var det stødig og solid levert fra Julias side, og som sist må jeg si - og altså ikke uten kjennskap til faget - at Julias gitarspilling utmerker seg med en tone som er få ferske gitarister forunt. I tillegg har hun også teknisk kommet langt på kort tid, så nå gjelder det å få tak i en bra gitarlærer hjemme i Oslo som kan følge opp suksessen!

Foruten dette lille høydepunktet har det (gjesp) vært en ganske alminnelig islandsk dag i dag, som startet med vulkanutbrudd og endte med svømmetur og middag på kafé.

Spenning i helligdagen

Reykjavik, søndag 21. mars 2010: Klokka er ikke en gang to, og vi har allerede hatt spenning nok for i hvert fall en uke eller to. Praten rundt frokostbordet var selvfølgelig preget av vulkanutbruddet på Sør-Island, som riktignok foreløpig regnes som et ganske lite utbrudd i islandsk målestokk, men likevel: et vaskekte vulkanutbrudd i vår egen bakgård, så å si (omkring 13 mil i luftlinje sørøstover, for å være presis). Til tross for at været står ganske kraftig fra nøyaktig den kanten, har vi ikke sett aske eller luktet svovel her i byen foreløpig. En ganske mørk himmel preger utsikten mot øst, men det kan like godt være uvær som askeskyer. Ingen tør nå si hvordan situasjonen kommer til å utvikle seg; den én kilometer lange revna kan lukke seg igjen i morgen, utvide seg, spre seg til nabovulkanen, kjempen Katla (og i så fall blir det ganske dramatisk), eller forbli som den er nå i flere år framover.

Dagens andre store spenningmoment var Julias konsertopptreden på gitar. Denne er verdt en egen blogg og vel så det, så den saken kommer jeg tilbake til senere. Men i dét vi skulle ut av døra på vei til konserten, fant Tinni det for godt å forsvinne. Han har gjort det før, og har alltid kommet hjem igjen etter en halvtimes tid, men et stressmoment er det like fullt - særlig, kanskje, fordi det ikke er vår hund. Så jeg har hver gang gått igjennom den tunge telefonsamtalen til eierne i California noen ganger i hodet, før hunden er trygt tilbake. Det gikk heldigvis bra denne gangen også: Tinni stod og ventet i hagen da jeg kom tilbake fra konsert. Nå drar vi på barsel-visitt og sen lunsj hos min barndomsvenn Óli Gunnarsson og familie, og håper på en litt roligere ettermiddag der!

Vulkanutbrudd!

Reykjavik, natt til søndag 21. mars: Det har vært på trappene en stund, jeg nevnte det her i dagboka for to uker siden, og tidlig i natt startet det. Jeg var egentlig på vei i seng og skulle bare sjekke siste nytt en siste gang... og nå klarere jeg ikke å rive meg løs fra rapportene som tikker inn, minutt for minutt, på islandske mediers nettsider. Vulkanen under Eyjafjallajökull har altså utbrudd, 400-500 bosatte i de utsatte nærområdene er evakuert og det er erklært unntakstilstand på Sør-Island. Luftrommet over det meste av lander er stengt, og ingen fly får lette fra eller lande på Keflavik. Tre Icelandair-fly fra USA har måttet snu.

I øyeblikket er detaljene uklare. Som det heter i den engelske pressemeldingen fra statskanalen: "It is not clear exactly where the eruption is taking place but it is being investigated." Et eller annet sted i Eyjafjall, midt i området der vi ferierte i påsken i fjor, har jordskorpa revnet.

August (nesten) 9!

Reykjavik, vårjevndøgn 2010: August fyller 9 omtrent på denne tida, og i går feiert han begivenheten med gutta i klassen her hjemme i Smáragata. Veldig søte gutter alle sammen, August har vært heldig med klasse her på Island, og i samlet flokk gir de begrepet "kaos" innhold. Jeg må si jeg var litt engstelig for både inventar og helbred mens det stod på, men begge deler klarte seg overraskende bra og jeg tror alle, ikke minst hovedpersonen selv, var svært fornøyde med festen. (Begivenheten minner meg for øvrig litt om en 9 års-dag for 32 år siden som også ble feiret utenlands, og jeg blir litt sentimental...) På bildet over ser vi, med klokka: Theodór (stående), Kári Steinn, Hrappur, Magnus, Martha (som absolutt ikke lot seg avspise med en plass på kjøkkenet sammen med øvrig personale), August, Andri, Emil Ö, Emil Þeyr, Hlýnur og Dagur. Under: et fyrverkeri av en kake.

Tran-traktaten

Reykjavik, fredag 19. mars:
Betingelser for å ta tran hver dag

• I helgene tar vi ikke tran, men sanasol.
• Vi tar bare en tsk. hver dag.
• Hvis vi ikke rekker å ta sanasol på en av dagene i helgen, tar vi det på en tran-dag i tillegg til tran.
• Det skal være ufsatran [red.anm.: laget på sei, ikke torsk]
• Det skal alltid være om morgenen.
• Vi skal alltid ha et glass juice til eller saft eller lignende. Det duger ikke med melk.

Augusts underskrift [sign.]
Julias [sign.]
Mammas [sign.]

Klare for Bolla!

Reykjavik, torsdag 18. mars: Hjemreise etter to års utlendighet er ikke helt uten utfordringer og spenningsmomenter. Ett av dem har vært om barna får tilbake skoleplassene sine på Bolteløkka. Lenge tok vi dem som en selvfølge, men det skal formelt søkes, og etter et par måneders ventetid uten å høre det minste pip, begynte vi å kjenne en nagende uro. Overgangen blir stor nok for de to håpefulle, om de ikke skulle måtte begynne på ny skole også. Men i dag ble det klart: skoleplassene er sikret. Se opp, Bolla!

På tur med lektorlaget

Hveragerði, lørdag 13. mars: Vi er på helgetur med lektorlaget til Frost og funi i Hveragerði, der de kokvarme kilder er så utbredt at man må trå varsomt. Heldigvis er det rikelig med perfekt tempererte potturir også. Med i lektorlaget er for anledningen, fra venstre: norsklektor Tilla, dansklektorer Susanne og Randi, finsklektor Maare og svensklektor Lars Göran. Martha og Julia sekunderer.

Årets første sykkeltur (og litt om fuglelivet)

Reykjavik, torsdag 11. mars: Våren er tilbake i Reykjavik. Snøen er borte, dagene er lengre, andeflokkene på Tjörnin* har så smått begynt å bryte opp i par og noen pjuskete krokus blomstrer i hagen. Martha og Julia begynte i ettermiddag begge å bli veldige ivrige på en sykkeltur, så mens August og Tilla var hjemme og pleiet de siste rester av sår hals, syklet jentene og jeg en liten vårtur i kveldinga. Legg merke til tåka, som er uhyre sjelden i Reykjavik, og som ga en veldig spesiell stemning på turen.

*A propos ender på Tjörnin** kunne Morgunblaðið forleden melde at det i 2009 var hele fem forskjellige andearter som hekket på Tjörnin, og i den anledning kommer kommunen i år til å oppnevne en egen oppsynsmann - en såkalt "andepappa" (andapabbi) - som skal sørge for dem. Det hadde vært jobben sin, tenker jeg! Artikkelen nevner for øvrig også den sjeldne knekkand-hannen som jeg observerte på Tjörnin i juni i fjor.
** SISTE! Siden jeg skrev dette i går, har fuglefolket kommet på banen og kritisert Reykjavik kommune for langvarig omsorgssvikt overfor endene på Tjörnin. I følge dem er flere av de fem andeartene i ferd med å forsvinne fra byvannet.

Typisk Martha

Reykjavik, tirsdag 9. mars: Det er flere ting som er typisk Martha på dette bildet:

• Róla (huske), som er yndlingsaktiviteten hennes i barnehagen for tida. Vi kommer oss sjelden hjem på ettermiddagen før Martha har husket en stund, og hvis vi spør hva hun gjorde i barnehagen, svarer hun nesten alltid "Róla" (men hun vet godt at det heter "huske" på norsk, og har generelt ingen problemer med å håndtere to språk).
• Den suverent kule framferden som er så vidunderlig hos barn på hennes alder, før livet og grensesetting har lært dem å jekke seg ned.
• Klærne, for eksempel vantene, én av hvert slag, som hun har lånt i barnehagen. Tilla kjøper de fineste islandsk-design-barneklær til henne, men de er det slett ikke alltid hun vil ha på seg. Derimot elsker hun alt som er lånt, uansett hvor slitt eller trist det er. Derfor er det også sjelden hun kommer hjem uten lånt bukse, trøye, votter eller sokker.

Ellers er hun i kjempeform om dagen, og definitivt over sykdommen som plaget henne for ei drøy uke siden.

Det skjelver under Eyjafjöll

Reykjavik, mandag 8. mars: Sjekk dette kartet over jordskjelvaktivitet i Myrdalsområdet sør på Island. Prikkene angir jordskjelv som har funnet sted de siste to døgnene. De røde prikkene er de nyeste skjelvene (mindre enn 4 timer siden). Det dreier seg i hovedsak om svært små skjelv, under 3 på Richters skala, men den tettheten mellom dem kan indikere at et vulkanutbrudd er på vei under Eyjafjall-breen (den lille til venstre, som er nesten skjult av fargeprikker). Vi føler en viss nærhet til dette området fordi vi etterhvert har tilbragt en del netter på Hotel Anna, Islands minste hotel, som ligger rett oppunder breen, sist i "vinterferien" i oktober. Vi hadde også tenkt å tilbringe noen dager i påsken der. Nå er området satt i alarmberedskap, "Utrygghetstrinn 1", som er nederste trinn i det sivile islandske kriseberedskapssystemet. Det var relativt rolig under breen i natt, "bare" 10 småskjelv i timen i snitt, så det var forventet at faren skulle avblåses i dag, men etter et 2,6-skjelv i 11-tiden valgte man å opprettholde beredskapen. Vulkanen under Eyjafjallajökull har ikke hatt utbrudd siden 1820 eller deromkring.

Skal innrømme at jeg veldig gjerne skulle hatt med meg et vulkanutbrudd før jeg forlater Sagaøya, men fortrinnsvis, selvsagt, et sted der det ikke bor folk. Menneskeliv vil ikke gå tapt ved et eventuelt utbrudd, for det er flommen som følger etter et subglasialt utbrudd som er den største faren, og den vil være varslet i god tid. Men veier og bygninger kan i verste fall stryke med. Vi krysser fingrene for et visuelt spektakulært, men for øvrig ufarlig utbrudd, og lover at lesere av "Dagboka..." skal være blant de første som får vite om det!

Oppdatering: Tinni

Reykjavik, fredag 5. mars: Mens vi venter på folkeavstemningen som er avgjort lenge før den kommer i gang (mer om dette på ...for viderekomne), gir jeg herved til beste en liten oppdatering på et familiemedlem som ikke har fått altfor mye blogg-oppmerksomhet: Tinni. Ettersom månedene har gått har han blitt en nokså selvfølgelig del av familiens liv - han har blitt vant til våre vaner, og vi til hans. På mange måter er han som et barn: han blir for eksempel sjalu på Martha innimellom og prøver å presse seg mellom henne og oss, særlig når vi gjør noe med henne på hans høydeplan. Han har også en del litt barnslige rutiner, som når han kommer løpende med lekebeinet sitt hver gang vi kommer inn av inngangsdøra og skal ha oss til prøve å ta det fra ham. Det skal være en kamp, men det er han som skal vinne den. Men stort sett gjør han veldig lite ut av seg, og er mer enn fornøyd med å kunne ligge og småslumre i familiens midte under stuebordet. Det er selvfølgelig veldig viktig for ham at han får lufteturene sine, helst både morgen og kveld, og hvis vi på en stressa dag ikke rekker dét, tar han seg om mulig en halvtimes luftetur på egen hånd. Hvor han går da, er det ikke godt å si, men kanskje stikker han innom terrier-kompisen som henger ut av katteluka dagen lang oppe i Óðinsgata, for å slå av en hundeprat.

Én oppe, én nede

Reykjavik, torsdag 4. mars: Etter flere feberfrie dager og generelt god allmenntilstand kunne Martha friskmeldes mandag. Til gjengjeld har Julia ligget blek og varm på sofaen i et par dager med sår hals. Én liten trøst er det at Yinni nå er tilbake i Norge etter langvarig Kina-opphold, slik at tekstmeldinger kan utveksles i real-time (i flere måneder nå har tekstmeldingene ramlet inn midt på natta). En annen liten trøst, for pappa i hvert fall, er at det er veldig hyggelig å ha selskap her hjemme på dagtid. Og heldigvis er ikke Julia så dårlig at hun ikke orker å lese bok lillesøsteren sin innimellom.

Augusts aften

Reykjavik, onsdag 3. mars. I ettermiddag inviterte Augusts klasse familie og venner til forestilling og påfølgende kaffe på skolen. I tillegg til en del numre med hele ensemblet - sanger, skuespill og folkedans - bidro de fleste med et eller annet solonummer: dikt, trylletriks, sketsjer osv. Augusts bidrag var i første rekke en norsk sang: Skum-skum-skomaker-sangen, som ble framført med selvtillit og klar stemme, og til atskillig munterhet i salen. I tillegg presenterte han en av folkedansene på klart og velformulert islandsk. Og uten forkleinelse for de andre, for de var flinke alle sammen: VI ble veldig imponerte over Augusts innsats, ikke minst med tanke på at han bare har gått i klassen og bodd på Island i halvannet år! Nå er jo ikke vi helt uhildet i saken, men vi fikk en tydelig følelse av at lærer Kornelia også er veldig fornøyd med Augusts utvikling. Og hun lar seg ikke imponere av hva som helst.